PROFIL november 2008: Edgar C
Takk skal du ha Vidar. Da var det min tur, hehe. November er jo en fin måned. Gleder meg hvert år til november. Selv om det er månden ting bare blir kaldere og kaldere. Men jeg gleder meg til slutten av november, for da har jeg min dag hehe.

Jeg var medlem i fjellgruppen ett år før jeg startet å bli aktiv medlem. Når det først regner så strømmer det på. Startet med julefest og fortsatte med trysiltur. Så det ble noen turer i alpinbakken i år. Må si det å være på tur med fjellgruppen er en veldig positiv opplevelse.

Første inntrykk av folk i fjellgruppen er det er et avslappet miljø. Man føler seg som en del av en gruppe. Alle blir godt tatt imot. Noe som er en god følese.

Når det gjelder vinter så er jeg nok mer et alpin menneske. Liker meg veldig godt i alpinbakkene. Selv om jeg ikke akkurat er den flinkeste på slalom, men kommer meg ned på en eller annen måte. Deilig med masse vind i håret. ;-)

Har også vært på langrenntur sammen med masse tyskere, på Beitostølen. Takk for god mat Vidar. Jeg har aldri laget mat for 40 stk, men du hadde kontrollen. Vi hadde det utrolig hyggelig med tyskerene og tror tyskerene likte å ha oss med på ture. Vi er i allefall invitert på tur igjen.

Vel om meg selv så er det ikke så mye og fortelle. Jobber som radiograf på Ullevål sykehus. Er 32 år gammel. Bor i Oslo. Resten kan du jo fiske ut av meg over et glass vin.

Vel håper vi ses på tur.

PROFIL oktober 2008: Vidar B
Jeg heter Vidar, er 40 år og er et relativt ferskt medlem med kun 9 måneders aktiv fartstid. For meg ble det en ”tøff” start med første tur fra Finse 1222, hvor vi gikk opp knappe 400 høydemeter i stiv kuling, null sikt og utenom stakede løyper til delmålet Klemsbu. Men med turgeneral Øyvind i førersetet følte jeg meg trygg i nye omgivelser.

Jeg er født i Oslo og har hatt min oppvekst på Tanum i Bærum, hvor jeg har blitt dratt ut på tur til alle årstider lørdag som søndag fra jeg kunne stå på mine to ben. Men på et tidspunkt, ca midt i tenårene etter at speideren var et avsluttet kapittel, så fikk jeg en aldri så liten overdose med friluftsliv. Jeg har nå siden mange år tilbake, igjen funnet gleden ved å ferdes i skog og mark sommer som vinter til fots, på sykkel eller på ski.

Jeg bor på Majorstuen og jobber som kokk på olje og gassinstallasjonen Gyda som ligger i Nordsjøens sydvestre hjørne. Her jeg jobber turnus med 2 uker på og 4 uker av. Så jeg har rikelig med tid og anledning gjennom årets gang til å delta på turer i regi av Fjellgruppens allsidige turprogram og være med på kulturelle aktiviteter, samt pleie gode vennskap,.

Jeg utfordrer Edgar C. til å være månedens profil for november 2008.

PROFIL september 2008: Knut S
Som "veteran" å regne, med medlems-nummer 70 av 369, stiller jeg gjerne opp som septemberprofil. Selv om jeg er født og oppvokst med friluftsliv, med bl.a. tante som gymlærer som dro meg opp på allverdens høyfjell i skoleferiene, og venner som "lurte" meg ned slalomløypa, er det godt å få ny inspirasjon. Fjellgruppen har vært en super anledning for meg til å bli bedre motivert til å komme ut i naturen. Jeg har dermed blitt bedre kjent med den flotte naturen vi er så priviligerte å ha her i Norge. I tillegg gir foreningen en unik mulighet til å treffe likesinnede mennesker, som ellers kan være vanskelig. Jeg vil derfor på det varmeste anbefale foreningen til nye medlemmer!

Av spesielle turer vil jeg få nevne jomfruturen - Blefjell, med utrolig god atmosfære og fine turmuligheter. Turen resulterte i Birken samme skisesongen! Ellers kan jeg anbefale Hemsedalturen for fart og spenning. Trysil for den eventyrlystne. Beitostølen - for den som vil utvide vennekretsen nedover til kontinentet. Kobberhaugen - første smaken på krystallklar Nordmarkshøst. Norefjell, årets nykommer, ble en trivelig tur med "powderalarm". Takk for hjelp med tilrettelegging!
Europride Stockholm gjorde inntrykk. Den 4 timer lange paraden med 450 000 tilskuere og 45 000 deltagere tok pulsen på Europa og pusten fra meg. Verden går fremover.

Nestemann ut blir Frode S eller Vidar B .

PROFIL juli/august 2008: Trond K.
Hei, Jeg heter Trond og er 44 år. Er litt usikker på hvor lenge jeg har vært medlem, men tror det er ca 5 år. Jeg setter stor pris på Fjellgruppas uformelle stil. Det er flott å kunne være medlem uten å føle press på at man skal være med på ett bestemt antall turer. Her kan alle være med på akkurat det man har lyst til. Listen over turmuligheter er mildt sagt imponerende og man kan lære mye av medlemmenes enorme kunnskapsrikdom om den Norske fjellheimen. De månedlige treffene på Elsker bør du få med deg.

Jeg er født og oppvokst i Fredrikstad. Siden jeg var "the only gay in the Village" fant jeg ut at Oslo var et bedre alternativ. Det gikk ikke lang tid før jeg traff Gunnar og nå har han holdt ut med meg i 20år. Etter Engelsk og Statsvitenskap studier ved Universitetet havnet jeg på min rette hylle som butikksjef hos Norway Designs.

Fritiden etter 20 år i Oslo Kammerkor brukes nå mer og mer på vår nybygde hytte i Valdres hvor vi har hatt èn fjellgruppetur så langt. Håper på mange fler hvis dere vil. Mange av mine beste venner har jeg blitt kjent med gjennom Fjellgruppa. Det oppsumerer i grunn hva jeg føler for gruppa.

Takk til vårt flotte styre!

Jeg utfordrer Knut S. til å bli septembergutten!

PROFIL juni/juli 2008: Sigurd K.
Jeg heter Sigurd, er 31 år og har vært med i fjellgruppen i 7 år. Det har gitt meg mange fine turopplevelser og ikke minst mange nye turvenner.

Jeg er født og oppvokst på sauegård på Biristrand ved Lillehammer og har trådt mine barneski på Biriåsen med utgangspunkt i egen sæter- Kalverudesætra. Jeg bor nå i Lørenskog sammen med mann og katt. Av yrke er jeg kokk og har jobbet rundt på hoteller og restauranter i inn og utland. Etter å ha drevet noen serveringssteder på Romerike en del år, jobber jeg nå hos Innovasjon Norge. Mine favoritturer med fjellgruppen er Blefjell og Hemsedal, men mange andre reisemål skal prøves fremover. Vi sees på tur og ønsker dere alle en god sommer!

Jeg sender profilstafetten videre til Trond K.

PROFIL mai 2008: Henning S.
Han følte seg aldri alene. Ikke ute. Om det var på fjellet i myk lyng, på en stein med blæretang i fjæra, eller på et lysegrønt moseteppe der solstrålene skjøt ned mellom trærne og lagde en perfekt lyssetting, var han aldri alene. Noen ganger måtte han se ekstra lenge på noe for å være sikker på at det ble lagret på minnet. Det kunne være så vakkert at han skulle ønske han kunne ta det med seg hjem. Men akkurat der lå også magien for ham: gå ut, besøke, se og lukte, og lengte tilbake.

I naturen kunne han måle kreftene sine. De mentale, men også muskelkraft og pust. Å svette i en motbakke med feller under telemarkskiene eller i de snart utgåtte fjellstøvlene, var en måte å kjenne seg i live på. På den måten kunne turen opp være bedre enn å stå på toppen. Og om toppen var 2000, 1654, eller 400 spilte liten rolle. Han hadde hatt større opplevelser på en tue enn på Kong Galdhøpigg.

Gjennom årene hadde han samlet på utstyr som alltid lå klart. Han ville helst ikke være avhengig av noen. Et dårlig karaktertrekk han hadde fått med seg hjemmefra. Det var bedre å våkne i sitt eget telt, med sin egen fjellbekk, kaffe og omelett, syntes han. Og de tingene delte han gjerne med andre som satt pris på det samme. Kanskje hans optimale drøm, og dele det samme uten å måtte sette ord på det.

På jobb, når slitsomme prosesser gjorde dagene lange, tok han frem det han hadde lagret på minnet. Alle stedene, lydene og luktene som lå der å ventet på ham. Tålmodige, uforanderlige og evige.

Han følte seg aldri ensom. Der ute.

- Fra ”Livsgniss” av Henning A. Siewers.

PROFIL april 2008: Sveinung R
Påsken 2008 - siste dag før hjemreise.
Etter 10 års sparing har brodern og jeg klart å realisere egen hytte på Raphamn. Her har jeg vært i hele påsken. Helt ute på pynten med utsikt både til Jotunheimen og Rondane. Det er noe spesielt å være på fjellet, verdens tak. Jeg kjenner en følelse av ren lykke!

Min fjellkarriere kan føres tilbake til 1995. Starten var nok litt mer ”som Lars Monsen ville gjort det”. Tørrmat, avsagd tannbørste og fiskekrok i hattebremmen. Men etter hvert har jeg funnet ut at vi to er veldig forskjellige. For meg er poenget å være ute i naturen med all dens luksus - helst sammen med andre mennesker. Jeg sier fortsatt ja til telt, harde underlag og morgenbad i smeltevann men også ja til tre retters middag, espressopulver og oppblåsbar pute. På tur er logistikk min sterkeste side og mang en god middag har derfor blitt servert på stormkjøkken under min kommando. Min heller dårlige side er retningssansen som gjerne glimter til med sitt fravær - igjen og igjen. Men hei, hva har vi kart og kompass for, sier nå jeg.

Hvorfor Fjellgruppen?
Jeg ble medlem i 2006 så jeg er ganske ny i så måte. Det hele startet med at en kamerat dro meg med på onsdagspils på Elsker i regi av Fjellgruppen. Det var en særs hyggelig gjeng jeg møtte og kvelden gjorde det lett for meg å ta avgjørelsen med å melde meg inn. Medlemskapet har enda ikke ført til deltagelse på noen av lengre turene, men jeg har rukket å være med på helgetur til Norefjell og Kite-kurs med innlosjering på Knatten. Og for å ikke glemme enda flere ”onsdagsturer” med pendelgange hjemover.

Litt om meg selv. Jeg kommer fra Årnes, en times kjøring nord for Oslo. Etter en rask vurdering av stedets fremtidige muligheter for en homofil 20-åring valgte jeg å flytte til Oslo. Siste flytteprosess (som pågikk kontinuerlig over et par år) har ført meg til Carl Berner hvor jeg trives godt. På dagtid er jeg å finne i Orkla Brands hvor jeg jobber innefor organisasjon og personal. Mye rekruttering og ledelses-utvikling - spennende arbeid! Jeg har studert alt fra idéhistorie til markedskommunikasjon og liker å kalle meg selv for nysgjerrig. Jeg er singel så her i gården er det mulig å prøve seg med en flørt på tur :-)

Hvor har jeg så hatt de største turopplevelsene?
Moldejazz med påfølgende fjelltur med utgangspunkt fra Eikesdalsvatnet og bestigning av Juratind var en flott opplevelse. Husk gode knær, flottmiddel og liten sekk! Jeg må også få anbefale padling på Femunden kombinert med vandring innover i de store skogsområdene, gjerne med en planlagt middagsvisitt innom Svukuriset. Av de lettere turene har vi bestigning av Slogen med påfølgende overnatting på Union hotell, Øye. Bestill gjerne sol og skyfri himmel.

Vel, til slutt vil jeg si at jeg er svært fornøyd med at jeg er aprilmånedens profil. Det er jo ”min” måned med bursdag på første sommerdag. Jeg vil sende stafettpinnen videre til min gode venn Henning S. Vi har vært til fjells i telt en uke hver sommer de siste syv årene. Og jaggu ser det ikke ut til at det blir tur i år igjen. Gleder meg allerede, jeg.
Ha en fin vår!

PROFIL mars 2008: Aage S. H.
På stormkjøkkenet ligger torskefiletene og godgjør seg. Sola skinner selv om det er midnatt. Den varme lufta i lavlandet er erstattet med en isnende vind her på toppen. I selskap med to fra New Zealand, en innfødt og en søring spiser vi nytrukket torsk, amerikansk tørket bisonkjøtt kjøpt i Kina og drikker kaffe på en stupbratt topp nord for Bodø med utsikt til både Svartisen og Lofoten...

En knallvarm sommerdag går vi fra Misvær, runder Lurfjell og vandrer ned den eventyrlige Åselidalen midt mellom Børvasstindene. Det er tredve grader i skyggen, og etter 7 timer til fots, gjør det godt å legge seg ned i elvekulpene for avkjøling...

Fem grader og vind gjør bruk for gode regnklær og ullundertøy, men straks vi har forlatt høyfjellet ved Hjerkinn og beveget oss inn i bjørkeskogen, kastes jakkene og smilene kommer frem. 12 mennesker på 12 islandshester lunter rolig innover fjellskogen, så ”tølter” vi lett der stien er bredere. ”Er det noen som tør å galoppere”? Mann og hest blir til en, og idyllen er fullkommen når matpausen tas ved en liten elv og sola titter frem og varmer...

Hei alle sammen!
Som alle andre i Fjellgruppa har også jeg en forkjærlighet til fjellet. Riktignok, selv om jeg har vært medlem i to år nå, har jeg enda ikke fått deltatt på en eneste fjellgruppetur. Jeg har prøvd(!) men alltid har det kommet noe i veien. Helt usynlig har jeg likevel ikke vært, de to siste julebordene og et onsdags-øl-treff har jeg fått med meg. For øvrig er jeg nok kanskje mer en typisk nattevandrer opp på lokale fjelltopper. Dette henger sammen med at jeg er vokst opp i Bodø, og vant med å bruke de lyse, vindstille sommerkveldene til å få ”fjellfølelsen” et par timer. Bortsett fra Snøhetta har jeg ikke vært oppå et eneste berømt fjell, og kan heller ikke skryte av å ha gått Hardangervidda på langs eller Jotunheimen rundt på under to timer. Men jeg har gått Aurlandsdalen, er innover Nordmarka både på ski og til fots og har funnet en liten perle nord for Hønefoss som jeg stadig besøker.

Ellers i livet er jeg utdannet sivilagronom ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Deretter har jeg jobbet med økologisk landbruk og mat som tema, og er for tiden igjen ansatt på UMB i en prosjektstilling. Jeg bor i Oslo, og når jeg ikke er på fjellet, er jeg kanskje å finne i en kajakk ved Bygdøy et sted. Eller i Nordmarka. Forhåpentligvis dukker jeg snart opp på en Fjellgruppe-tur! Det virker som det er mange hyggelige folk i foreningen, så motivasjonen er på plass. Og skulle dere se en forvirret nordlending på en øde topp i en dunst av fersk fisk, så er det bare å si hei!

(Bildet er kanskje ikke fra et typisk fjell, men dette er faktisk det høyeste stedet jeg har vært på i mitt liv. Utenfor Zhongdian, Yunnan i Kina, 3500 m.o.h. Meg til høyre.)
Nestemann ut blir Sveinung R.

PROFIL Februar 2008: Bjørn Sverre G.
Yes! – etter bare et halvt års fartstid i fjellgruppen får jeg være månedens profil. For en ære :-) Og så i februar, som er min favorittmåned; med forfriskende temperatur, alltid snørik, lyset er på vei tilbake - og dessuten er jeg ganske sikker på at jeg ble produsert i februar. Temmelig nøyaktig 32 år siden må det være nå. I det hele tatt er det vanskelig å tenke ut noe negativt om denne berusende måneden som helt uforståelig lider skjebnen å være vår korteste.

Bjørn Sverre heter jeg altså, og har bodd i Oslo nå nesten 6 år etter at jeg flyttet hjem fra utenlandsstudier. Det gikk naturligvis ikke 6 år før jeg hørte om fjellgruppen, men bl.a. litt småfordommer mot organisert homoaktivitet gjorde at jeg utsatte å ta kontakt. Inntrykket mitt nå er imidlertid ikke at det er en kynisk sjekkegruppe, men tvert imot en veldig sammensatt og sammenspleisa gjeng med sans for friluftsliv på mange ulike områder. Ok - jeg hadde nok inni meg et håp om at fjellgruppa bestod av masse kjekke menn. Og det gjør den! Åpne og mottakelige er gruppa også for nye medlemmer.

Sykling og langrenn er vel mine største lidenskaper i denne sammenhengen. Som et produkt av Østfold har jeg verken nytt godt av snørike vintre eller spesielt høye fjell, men har interesse for friluftsliv likevel. Der jeg kommer fra løper vi orientering hele året uten å klage over det. 'Front Bikers' og treningsnazi-Øyvind var min entré til miljøet. Takk til deg, Øyvind, for mange gode initiativ, arrangementer og heseblesende treningskvelder. I fjellgruppa har jeg derimot bare deltatt på den tradisjonsrike Kobberhaugturen, men ser fram til flere sosiale og kanskje mer utfordrende opplevelser. Forhåpentlig kan jeg presse inn en sykkeltur på gruppa med tiden.

Få tenker over hvor privilegerte vi er i Oslo som både kan bo i en relativt stor by og samtidig ha masse mark og friluftsopplevelser rett utenfor døra. Selv har jeg bodd i markagrensa ved inngangen til Maridalen i alle år, men flyttet til sentrum for en måneds tid siden. Etter seks år forstod jeg at det ikke var flere enn meg selv som var interessert i faktisk å bo der ute i periferien. Men hverdagslige opplevelser ligger og venter rett utafor døra til de fleste av oss. Hva med en langrenns-langtur en kveld i marka nå i februar? Bare husk hodelykt. Og ekstra batterier og kvikklunsj! Og å melde ifra til meg.

Mer om meg? Jeg er utdanna økonom og jobber for tiden med etterforskning av kriminalitet på det området. Utenom det gjør jeg jevnlig noe så pensjonistaktig som å spille bridge samt nå også spille piano etter at mamma sendte meg sitt gamle i innflyttingspresang. En ukes tid ut i februar venter langrennstur til Blefjell. Jeg er sprekkeferdig av reiseglede. Og en av dere som er med der blir helt sikkert mars-gutten ;-)

PROFIL Januar 2008: Nils Ø.
Det var vel uunngåelig. Etter å ha vært medlem av Fjellgruppen siden 2003, ble jeg utfordret til å være månedens profil. Og januar er i grunn en passende måned.

Det var i januar for tre år siden at jeg debuterte i Fjellgruppen, en god stund etter at jeg meldte meg inn. Det var ikke sjenanse som holdt meg tilbake. Etter endt medisinstudium, valgte jeg – helt frivillig – Møre og Romsdal som turnusfylke. Det var en fin tid, men jeg burde ha vært flinkere til å utnytte de fantastiske mulighetene. Det var imidlertid på den tiden jeg fikk høre om Fjellgruppen og meldte meg inn. Den første turen gikk til Bislingen nord i Marka etter at jeg hadde flyttet tilbake til Oslo.

Det var interessen for dykking som lå bak valget om å reise til Mørekysten, og etter å ha dykket der, frister dessverre ikke Oslofjorden noe særlig.
Etter turnus havnet jeg i Molde. Det var heller ikke dumt. For der ble skigleden igjen vekket, en glede som dessverre døde allerede på barneskolen. Jeg ble født i Oslo i januar for 39 år siden, men vokste opp på gård i Trysil. Der var det ski som gjaldt. Allerede i løpet av barneskolen, fikk jeg en overdose som var såpass kraftig, at jeg holdt meg unna ski i 20 år. Vi gikk på ski til skolen og i mangel av en ordentlig gymsal, ble det ski hver eneste gymtime vinteren igjennom. Og mens alle andre fikk fine glassfiberski, syntes mor og far at treski fikk duge.

Det har blitt noen uforglemmelige skiturer med Fjellgruppen. Sommerturer også! En av de aller flotteste turene, må vel være vårskitur til Klemsbu i 2005. Fantastisk vær, skare, men et par centimeter med nysnø, ga blåswixføre.

I 2007 ble det tur til Hemsedal og jeg stod i slalombakken igjen for første gang på nesten 15 år. Det ga mersmak, så i januar blir det tur til Trysil. Og i mars blir det Birkebeinerrennet igjen, jeg venter bare på at snøen skal komme – i januar...

Profil desember 2007: Per Bjørner
Hei, morsomt å bli spurt, har vært med bare noen måneder. Endelig har jeg truffet gutter som blir med helt opp! Til toppen bak. Jeg har ofte hatt følge av mange som er såre fornøyd med en liten hø. En ås. Når de bratteste kneikene har kommet har de satt seg på en stubbe og er fornøyd. Vel, der sitter de mens jeg løper videre til toppen og kommer ned igjen oppglødd og vill i blikket. Hyggelig at de venter. Men så mye mer artig om de ville være med helt opp!

Jeg liker høyder og å kjenne suget i magen. Og jeg liker den stygge fjellura, da øker jeg farta. Å kjenne steinene vagle og grepet nesten glippe, da tenner jeg, da lever jeg.

Og jeg vil bade i de kaldeste bekkene og de blå fjellvannene. Dra av meg klærne, fort, og løpe naken uti. Uten å tenke så mye! Men føle. Føle frosten ta meg. Jeg vil ikke snu når tåka kommer eller når mørket kommer fortere enn beregnet. Jeg vil gå både i tåke og mørke! I regn også! La meg bli våt og la meg bli oppslukt av mørket. La meg bli litt redd.

Forstå meg rett, jeg oppfordrer ikke til å rømme til fjells og gjøre masse farlig. Jeg sier ikke at det farlige er herlig. Jeg bare sier at jeg er fjellgal og at livet er for kort til å sitte på kafe.

Jeg har gått mye i fjella. Og drømt om gutter. At det skal være noen homser på neste topp eller på neste hytte. Men aldri om jeg har møtt noen. Bare heteroer. Hyggelig det også, men du verden så mye mer spennende om der skulle være en gnist i et blikk.

Desember er en dårlig fjell-måned. Og høsten gikk uten en eneste skikkelig fjelltur for min del. Bare jobbing. Derfor drømmer jeg. Om nakne fjellvidder og en topp. Sammen med gutter.

Derfor har jeg begynt i Fjellgruppen. Det er jo her gutta er!

Jeg er fra Nordvestlandet. Vokst opp på fiskebein (gjerne i dobbel forstand). Jeg gikk fiskebein opp alle fjell i ytre Romsdal på noen smale racing Bonna ski, og stupte ned igjen uten sjanse til å bremse. I voksen alder har jeg oppdaget at det finnes fjellski. Men bremse i nedoverbakkene ligger ikke for meg. Jeg står inntil jeg ser snøen i hvitøyet, enten står jeg så vidt eller så går jeg på hodet. Etterpå er jeg en opplevelse rikere. Og vet å sette pris på livet.

Nå har velstanden gitt meg både langrennski og fjellski og hytte på fjellet, nærmere bestemt Lesja / Dovrefjell. Jeg har feriert på Lesja i hele min barndom, også der besteget de fleste fjell.

Jeg bor på Årvoll, sammen med min prins. Helt i markagrensen. Vi bare går rett ut bak huset, spenner på oss skia og fyker innover Lillomarka. Bare snøen kommer!

Hvis ikke blir jeg fjellgal.

Profil november 2007: Jostein T
Så kom stafettpinnen vestover igjen, men jeg kan nok ikke fraskrive meg "østlending"-merkelappen enda. Men etter drøyt 15 år i oljebyen i sørvest har jeg slått rot godt hjulpet av samboer, hus, hytte, jobb og ikke minst et godt sosialt nettverk. Klimamessig hjalp det nok med et par år i nord som akklimatisering, må innerst inne innrømme at været østpå nok er noe mer stabilt enn det vi er velsignet med her i vest. Men så setter vi kanskje enda større pris på godværet når vi har det?

Oppveksten på Ringerike ga gode muligheter for utendørsaktiviteter, men ikke av den ekstreme utgaven for mitt vedkommende. Skiturer på Ringkollen, Vikerfjell og Norefjell om vinteren og bærturer i skogene i Ådalen og på Sokna i barndommen ga grobunn for trivselen utendørs. Speider’n førte til at en fikk sett turmuligheter i andre deler av landet også. Ettersom en blei voksen og la opp turene sjøl var det naturlig å legge turene til fjellet, vi er heldige som kan nyte godt av DNT’s hytter! Ellers trives jeg godt i vannet, men overlater i de fleste tilfellene fjellvannene til samboeren – vann skal være langt unna frysepunktet for at jeg skal fristes uti. Alternativet da blir å mønstre på som fokkeslask på en kollegas seilbåt eller å ta seg en kajakktur. Føler meg nok tryggere i seilbåten enda, men satser på at kajakken blir stødigere med litt mer trening...

I de seinere åra har en dessuten fått noen små spark bak slik at en har fått prøvd seg på sykkelturer også, nordlandskysten oppover kan anbefales på det varmeste. I det hele tatt er jeg nok svak for naturen i nord, med Harstad som base et par år var det god anledning til å oppleve og nyte naturen i nord både sommer og vinter.

Men det er heldigvis alternativer som ligger nærmere, Sirdalstraktene gir fine muligheter for turer i fjellterreng og selv om vi mangler de imponerende toppene så er det nok av imponerende utsiktspunkt, Lysefjorden med Prekestolen og Kjerag er bare et par eksempler på det. Og enten det er godvær eller skikkelig uvær kan en spasertur på Jærstrendene gi god rekreasjon.

I Fjellgruppa kan jeg nå "skryte" av å ha vært medlem i flere år (dvs mer enn to!), men med utgangspunkt i Stavanger har det blitt med turer knyttet til ferier så langt. Uansett har det ført til mange hyggelige bekjentskap og turopplevelser både sommer og vinter. Og som en som bare har ”utnyttet” tilbudene så langt syns jeg det er på sin plass å takke de som leder turene – dere gjør en topp innsats!

Siden det ikke er så mange her i vest i Fjellgruppa og et par svært gode kandidater i øst takket nei til tilbudet om å være desembergutt/julenisse har jeg fått litt hjelp og stafettpinnen havner derfor hos Per Bjørner M.

Profil oktober 2007: Bent H
Bent heter jeg og fyller 42 en uke før jul. Jeg kan ikke skryte av lang merittliste sammen med Fjellgruppen. Det eneste jeg kan vise til er en fest og turen til Bygdin nå i sommer. Men, disse to opplevelsene har gitt mersmak, så jeg kommer til å spre glede på flere turer og tilstelninger.
Min samboer Jan Steinar har vært med på mange turer, og det er han som har fått meg med i det gode selskapet.

Mine barnesko trådte jeg i Indre Østfold. De fleste ferier og høytider tilbrakte vi på hytta vår i Brumunddal. Min far lærte meg tidlig å sette pris på naturen. Derfor har jeg hatt stor glede av både området rundt Sjusjøen og Hedmaksvidda sommer som vinter. Det er vi som har tatt over stedet i Brumunddal nå, og skaper våre egne stunder og legger ut på både små og lengre turer i Brumund-områdene så ofte vi har anledning

På det private plan lever jeg et rolig liv i skogkanten ved Wyllerløypa med mann og barn. (Les: Jan Steinar og vår fem år gamle golden retriever som heter Cita.) Daglige turer i Nordmarka for de tobente må til for å glede den firbente. Ellers kan jeg vel benytte anledningen til å reklamere litt for Oslo Frontrunners, som jeg også løper sammen med.

I disse dager avslutter jeg en mastergrad i pedagogikk ved Universitet i Oslo og har samtidig begynt å jobbe ved Oslo Politidistrikt. Der holder jeg på med HR-arbeid.

Nå sender jeg stafettpinnen videre til Stavanger og til Jostein T...

September 2007 - Erling M
Takk til Ole Bjørn for stafettpinnen. Jeg heter Erling og er 32 vintre gammel. Ganske fersk i fjellgruppesammenheng, men har vært tatt med på fjelltur siden jeg kunne gå. Med oppvekst ved inngangen til Gudbrandsdalen og hytte i Romsdalen er det vanskelig å ikke bli bitt av fjellbasillen. ”Mine” fjell er hovedsakelig Jotunheimen, Dovrefjell og ikke minst Tafjordfjella – perlen på Nord-Vestlandet.

Liker mange former for friluftsliv. Av og til er det deilig bare ta en rolig kveldstur i marka for å komme litt bort fra storbyen. Når muligheten byr seg, er det topp å kunne gå en hel uke hytte-til-hytte og legge byens kjas og mas bak seg. Kajakk, bre, topp- og vårskitur, slalom... Variasjon – ja takk!

Broder’en har i mange år fortalt om de fine turene til fjellgruppa, og for snaut to år siden ble jeg med selv. Det har blitt mange fine friluftsopplevelser med fjellgruppa etter det; Femundsmarka, Trysil, Kobberhaughytta og Jotunheimen. Men ikke minst er det det sosiale fellesskapet som gjør Fjellgruppa til det den er.

Jeg er utdannet lærer, men jobber for tiden som miljøterapeut ved en lukket psykiatrisk avdeling. Det gir spennende og utfordrende dager. :-)

Sender utfordringen videre til Bent H.
God turhøst alle sammen!

Augsut 2007 - Ole Bjørn
Heisann!

Takker for utfordringen fra årets ’sommergutt’, John Arild. Han er i grunnen ’gutten’ min hele året da vi er både kjærester og samboere. Og det er vi ved Alexander Kiellands plass i Oslo.

Jeg er 44 år og har to barn i tenårene. Mange av mine turer dreier seg om disse jentene mine, og tilbringes ofte i bilen, til eller fra dem eller deres aktiviteter.

Jeg har vokst opp på flateste Østlandet, og bodd i kanten av Østmarka, så det er for det meste blitt skogsturer på meg. Men jeg er like glad i fjellet som i skogen. Det er nok fotturene som lokker mest, skiturene blir helst av de kortere slaget.

For å tjene til livets opphold jobber jeg som IKT konsulent og utfordringene der ligger i byggevarebransjen.

Min inntreden i Fjellgruppen har tatt tid, det tok et år fra jeg meldte meg inn til jeg fysisk kom meg av gårde på et møte. Det går fremover, nå har jeg også fått med meg både julebord og parade. Jeg er en såkalt ’Late Bloomer’, men fant det mest naturlig å delta sammen med Fjellgruppen i paraden. Min mest utfordrende tur hittil var nok turen rundt i sentrum i homoparaden, mentalt sett. Men sammen med så mange flotte menn ble det en personlig ’seiersrunde’, og ikke noe vanskelig i det hele tatt. Jeg håper på å få tid til noen mer utforfordrende turer fremover i Fjellgrupperegi. Ikke bare den relativt enkle turen til Elsker andre onsdagen i måneden, selv om det byr på sine utfordringer å få med seg den også. Jeg er ikke ute etter de største utfordringene, ikke de lengste turene eller de høyeste toppene. Men hyggelige turer i hyggelig selskap.

Ha en fin tur!

Jeg vil gjerne utfordre Erling M til å få levert neste profil i tide.

Juli 2007 - John Arild S
-ja, så kom utfordingen plutselig til meg om å skrive Juliprofilen: Øyvind sier Arne har utpekt meg til årets ’sommergutt’ -og på sett og vis er jeg vel mer sommerkjær enn jeg er glad i vinter’n.

Jeg ble medlem av Fjellgruppa for halvanna år siden, og har deltatt mer i sosiale treff enn jeg har kommet meg på turer ; håper på noen fine turer i år. Født på sørvestlandet, men familien er fra østlandets flatbygder. I Sandnes var jeg som brødrene mine med i sjøspeideren, med fine turer inn i fjordene og Ryfylke. Mangel på bra skiføre gjorde nok sitt til at jeg tidlig fikk lite sans for vestlandsvinteren og skisport generelt. Når vi seinere flytta østover, var det med noen år øverst i Numedal, og der fikk jeg virkelig sans for den storslagne Hardangervidda. Hjemme fra mors småbruk på Ringerike har jeg dratt på fine turer innover ’skauen’ i Nordmarka både til fots og særlig på hesteryggen. Interessen for fuglesang og botanikk gjør nok at jeg ferdes stille og i kosetempo.

De siste årene har jeg reist tilbake til Middelhavet og vakre Korsika igjen og igjen; i fjor mai dro ni spreke mannfolk fra Fjellgruppa på tur dit for å utforske de vakre fjellene der - og vi hadde en fantastisk tur både når vi besteg Monte d’Oro (2389 moh) – forbi Cascades des Anglais og gjennom den vakre Vizzavonaskogen - og også når vi spiste god mat sammen: villsvin oppe i fjellet og sjømat i idylliske Île Rousse. (God mat er viktig for Fjellgruppa –det forstod jeg på første turen!).

Det er et godt miljø i Fjellgruppa; - inkluderende og inspirerende. Onsdagstreffene gir fine muligheter til å bli kjent med flere, og nettopp der er det lett å melde seg på turer. Jeg ser fram til mange fine turer i fremtida og mye fint samvær med mange fine mannfolk.

Og så gir jeg utfordringen om å skrive Augustprofilen til den kjekke mannen jeg traff for nettopp et år siden, på nettopp onsdagstreffet: Ole Bjørn!

Juni 2007 - Arne H
Takk for utfordringen Haakon..... med tryllestaven! Du er jo en gammel Fjellgruppe-mann, mens jeg er en skikkelig fersking. Feirer i disse dager ett-årsjubileum som medlem. Fjellgruppa er smekkfull av hyggelige karer, og jeg har selv hatt gleden av å få flere nye gode venner her. Livet byr på mange tilfedligheter, og for min del var det en fjellmann ved navn Stein Roar som introduserte meg for Fjellgruppa. Fjellmannen er forøvrig min kjæreste og samboer.

Jeg er 41 år, trønder og har 2 barn/tenåringer. Jeg bor 50% i Trondheim og 50% i Oslo. I tillegg jobber jeg fortiden i Bergen, så jeg er nok en trussel mot miljøet med mine mange flyturer med tilhørende utslipp. Snart blir det ny jobb i Oslo, så pendlertilværelsen blir heldigvis betydelig redusert. Jobber forøvirg i hotellbransjen.

Gleder meg til mange og fine fjellturer i fremtiden, og benytter anledningen til å ønske alle mine fjellbrødre en god og solrik sommer.

Jeg utfordrer John Arild S til å ta stafettpinnen videre.

Profil mai 2007: Haakon E
Takk for utfordringen går til Roar. Vi fant raskt tonen på Blefjell og det er alltid like hyggelig når vi treffes. Dessverre blir det oftere over en øl enn ute i fjellet. Det sier kanskje mer om meg enn deg.

Jeg er 36 år – født og oppvokst på Kolbotn og har dermed delt matbutikk med tidligere statsministre og partiledere. Etter mange år i Oppegård, har jeg nå bosatt meg i Lørenskog sammen med samboer Sigurd. Etter 8 år er vi nå endelig ”nyfridde”. Sammen har vi et lite firma som drifter to serveringssteder på Romerike.

Jeg har vært medlem i fjellgruppen siden 2001 og kunne dengang ikke forstå hvorfor en ”fjellgruppe” skulle arrangere sol- og badetur i svenske skjærgården. I etterkant har jeg insett at det kan være ”fjell” overalt! Med hektiske helger i serverings-bransjen, har det ikke blitt så mange turer i året, men Blefjell og Hemsedal er vi gode på. Selv om mine ski ikke er medfødt, men snarere stroppet på i voksen alder, har jeg aldri opplevd maken til inkluderende og flott samhold som fjellgruppen byr på. Takk alle sammen!

Av utdannelse er jeg musiker fra Musikkhøgskolen i Oslo og er vel heller født med diverse musikkinstrumenter på bena enn de berømte skiene. I tillegg har jeg i mange år drevet med barneunderholdning, teater, tryllerier og andre lumske aktiviteter. Dette blir fra neste år igjen min heltidsjobb. Bare ring, så kommer jeg og tryller deg bort med tryllestaven min...

Stafettpinnen overleveres denne gang til Arne H.
Ha en strålende mai!

Profil april 2007: Roar A
Hei og takk for utfordringen Per Christian, min venn fra Hamar! Jeg glemmer ikke fjellklatreturen i Pyréneene sommeren 2005, en del av vår interrail. Et så villt fjellandskap slår etter min mening knock-out på de fleste fjellkjedene jeg har vært i.

Jeg er 26 år, født og oppvokst på vestlandet, nærmere bestemt på grensen mellom Haugesund og Karmøy. Jeg innrømmer imidlertid at det er blitt litt østlending av meg, selv om jeg prøver å holde på dialekten og vestlandsk kultur og tradisjon. Etter studiene på Ås, som arealplanlegger, gav nærheten til Oslo med sitt tilbehør mersmak til å slå meg ned her, og jeg bor og jobber nå i Sandvika.

Jeg har omtrent et par år fartstid i fjellgruppa nå, men har dessverre vært mer aktiv før enn i det siste. Det hele startet med en uforglemmelig tur til Blefjell! Jeg har faktisk en overvekt av slike sosiale turer i min portefølje... Mustadkroken og Kobberhaughytta føyer seg inn i samme stil. Men den kanskje mest spektakulære tur jeg har hatt i fjellgruppa må være turen i Tafjordfjella, bratt, vilt og dramatisk! Det kan nesten måle seg med Pyréneene.

Fjellgruppa gav meg et springbrett til å komme meg ut og lot meg bli kjent med likesinnende. Takk til Fjellgruppa og studiekameraten min, Arild J., som dro meg inn i foreningen! Det er så mange hyggelige og trivelige personer, i alle aldre! Jeg må nå love å bli flinkere til å prioritere fjellgruppegjengen mer framover. Jeg gleder meg mest til sol, sommer og varme med dertil tilhørende fjellopplevelser.

Jeg er jo, som dere sikkert skjønner, ikke født med ski på beina og har i skrivende stund bare vært på én skitur til nå i år... litt flaut, men i påsken skal jeg ta igjen det tapte da påskeferien går til Rauland skisenter.

God påske alle sammen og på gjensyn! Utfordringen og stafettpinnen gis denne gangen til Haakon E.

PROFIL mars 2007: Per Christian K
Hørt om Fjellgruppa? Ikke?

Hva er så Fjellgruppa? Det lurte også jeg på for et par år siden. Men et par venner av meg var med - i gruppa for "Menn som liker menn som liker fjell".

Og jeg visste at jeg likte både menn og fjell, dette var rett og slett til å bli nysgjerrig av. Fjellgruppen.no måtte undersøkes nærmere. Her var det mange arrangerte turer, ikke bare i fjellet, men til og med fottur på Sardinia. Nå kan det bli mer sving i fjelllivet mitt igjen, tenkte jeg.

Grunnet Europride i Oslo i 2005 laget fjellgruppa en tur i Maridalen, og det ble mitt første møte med Fjellgruppa in action. Strålende fint vær, grilling, bading og attpåtil følge av lesbisk turlag gjorde dagen komplett!

Senere fulgte rallartur på sykkel, skihelg på Blefjell, hyttetur på Sjusjøen og min neste tur er til Dagali med Kitekurs i mars (hmm, tør jeg dette?)

Hva har så fjellgruppa gitt meg så langt? Sosiale, hyggelige turer i marka og på fjellet. God mat, avslappet stemning, samvær med en veldig fin gjeng. For min del har det ikke vært så lett å komme seg på fjellturer de siste årene, mange av vennene mine fikk barn og ble sittende fast i tidsklemma. De var rett og slett ikke så lette å få med til fjells. Å kunne melde seg på Fjellgruppas arrangement var en måte for meg å komme i gang igjen med det som er så flott: Å være ute, være med på noe fysisk og samtidig ha det hyggelig.

Min barndom var fylt med turer fra familiehytta på Ringebufjellet, bær og soppturer i Vestmarka og turorientering. Vi skulle liksom ut på tur når det var helg. Det virket kanskje litt automatisk da, men grunnlaget ble lagt. I fjor sommer drev jeg mye med orientering. Kjente liksom igjen luktene fra skogen igjen. Måtte jo løpe masse utenfor stier og veier. I sterk kontrast står en del søndager fra tenårene med langvarige svømmestevner, med klorlukt i timesvis. Kanskje det var da jeg skjønte at det er deilig å være ute? Når det er sagt tar hverdagen meg med svømming ca en gang i uka, og jeg er driver en god del innendørstrening på et treningssenter.

For noen uker siden fikk jeg årets store influensa, så turen til Blefjell ikke lot seg gjennomføre. Skiene har vært på hele én (1) gang hittil i sesongen. Men jeg ser fram til Kite-tur på Jan Petters hytte i mars. Det blir neste fjellhøydepunkt for meg. Takket være Fjellgruppa!

Takk for utfordringen, Marcus, nå leverer jeg stafettpinnen videre til Roar A!

PROFIL februar 2007: Marcus B
Takk Christian for å utpeke meg som neste mann ut. Jeg er en i Fjellgruppa med minoritetsbakgrunn som i mitt tilfelle også gjerne forveksles med okkupasjons-bakgrunn (men da mangler jeg nok heldigvis noen år...). Jeg har oppvokst i ett av Europas tettere tettsteder, Ruhrområdet, og dette er sikkert en grunn for en ganske tidlig fascinasjon for Skandinavia og sine uendelige vidder og fjorder (og elg selvfølgelig!) Det tok likevel 19 år før jeg for første gang kom til Norge, og så fristet det tre år senere veldig å komme som utvekslingsstudent til en så eksotisk by som Trondheim i ett år... og der gikk og stod jeg med 25 år for allerførste gang på ski og blokkerte sammen med noen andre greenhorns løypa som egentlig alltid var for bratt og for glatt.

Men det har blitt litt bedre i de siste årene, og moro er det ihvertfall definitivt alltid. For snart tre år siden kom jeg altså tilbake til Norge, takket være en slags lengsel tilbake til norden, lyst på å gjøre noe nytt og en i en lengre periode stadig verre jobbsituasjon i hjemlandet (og det stikk motsatte her).

Uten snø trives jeg best på sykkel, til fots i fjellet eller i en robåt, selv om Oslofjorden ofte har litt heftigere bølger enn Rhinen. Da ble det jo nesten en selvfølge å komme til Fjellgruppa!! Jeg har vært med på noen veldig fine helgeturer, og etter hvert må det nok også bli noen større reiser! Rallarvegen kan gjerne bli en slags klassiker!! Min tettstedsbakgrunn gjør at jeg faktisk synes at Nordmarka allerede er passe villmarksaktig (og så finnes jo til og med elg der!), er egentlig der annenhver helg. Også Jotunheimen frister absolutt mye mer, hittil ”rakk” jeg bare å gå Besseggen en flott septemberhelg. Det var jo litt kø-gåing, men for å være objektiv, var det ikke verre enn i Alpene året rundt, og å gå helt ensomt er jo ikke heller noe bra alternativ, synes jeg! Tyske reisebøker ”varsler” jo om at Ola Nordmann best trives helt alene i fjellet og at en flott fjelltur praktisk ødelegges når man møter en annen person. Kan ikke helt tro det, poenget med Fjellgruppa må da være at det er morsommere å ti i felleskap? Etter turene hittil fant jeg heldigvis ut at det ikke er fullt så ille, de var allesamt temmelig morsomme, og folk var egentlig mer snakksalige enn i Oslo.

Det finnes altså håp, men kanskje det blir også meg som etter hvert blir frelst. Det har allerede hendt at jeg synes Tyskland er litt ”overcrowded”....uffda. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle turorganisatører for en veldig stor organisasjonsinnsats og gleder meg til flere fine turer!! Likevel kan jeg på grunn av min legning (som tysker) ikke utelukke at også jeg en vakker dag kommer til å kjøre med bobil til Nordkapp, selvfølgelig full med smuglet sprit. Und wenn ich dort bin, schraube ich selbstverständlich als Souvenir ein Elchschild ab! Damit fordere ich Per Christian K. auf, das Profil für März zu schreiben.

PROFIL januar 2007: Christian S
Født i fjerne strøk under snødekte vulkaner, og vokst opp mellom ville fjell, veldige skog og krystallklare sjøer i en liten norsk bygd. Kjærligheten til natur dominerte ungdomstida og førte med seg klatring, telting og fjellturer. Vinteren ble viet til snøsport og et opphold på alpinidrett-høgskolen fikk fart i sporten. Så fulgte 7 år med universitetsudanning og friidret. Oppdaget interesse for gutter i den tiden, og var aktiv på universitetsmiljøet. Der fant jeg også kjærligheten, og forholdet varte i 10 år. Krevende jobb i oljebransjen er dagens utfordring, men agresjoner tar jeg ut med fysisk aktivitet. I det varme halvåret er det vann under beina oftere enn land - i det kalde, snø oftere enn jord.

Hva går tiden til ellers? musikk, film, dans, kosestunder med venner, språk, reiser og ordlek: dagene fylles og går. Små ting i hverdagen gir glede også, og en vakker dag dukker det nok opp en prins å dele livet med. Hadde ikke hatt imot å få et lite nurk heller, hvis de rette omstendighetene dukker opp, men akvariefiskene gjør nytten enn så lenge.

I fjellgruppa har jeg vært med siden starten, og sett dette bli til et fantstisk miljø med mange mange flotte menn. Har gode minner fra turer i alle landets kanter og i alle terrengtyper, samt i utlandet. Er det noen som vil lære alpint, snowboard, langrenn, vinsdurfing, el. vektløfting, står jeg til tjeneste. Kafèbesøk, kino, sopptur, konserter, reiser, og andre sosiale aktivitetstilbud mottas og gis med glede!

Ikke vent med noe du har lyst å gjøre til imorgen, for da kan muligheten glippe!
Jeg utfordrer Marcus B. til å være februar-profilen.

PROFIL desember 2006: Einar J.
Takk for stafettpinnen Espen Dag!

Fjellkar?? Tja, jeg kan vel si det. Turer til fjells og i skog og mark har vært en viktig del av fritid og ferier opp gjennom hele livet. Oppvokst på Eidsvoll og ble tidlig dratt med – ut på tur – sommer som vinter. Jeg studerte ved NTH i Trondheim og var med i en aktiv gjeng, som syntes telemarkkjøring og friluftsliv mang en gang var å fortrekke framfor kollokviegruppene. Turist-foreningens hyttenettverk var en gavepakke i denne tida og fjellheimene i Sør- og Midt-Norge ble flittig besøkt.

Fjell, fjelltopper og tinder har lenge fascinert meg og dermed trangen til å komme opp toppene. Fjellklatring ble en forlengelse av det – og jeg ble hekta! Det ble klippeklatring om sommeren, isklatring om vinteren og klatreekspedisjoner til Himalaya, Peru og Bolivia. Klatringen er ikke lagt på hylla, men den foregår i mer beskjedene former nå. Drømmen om en ny tur er der stadig, så om det er andre som leker med tanken på Aconcagua eller andre topper vil jeg gjerne høre fra dere – fra drøm til virkelighet.

Desember, de regnfulle triste dagene er forhåpentligvis over og snøen melder seg. Skiene står nyglidet i boden og jeg gleder meg til å finne frem blåswix’en og til skiturene blant snøtunge trær i Nordmarka og på hvite fjellvidder. Om ikke før, så blir det tradisjonen tro, noen flotte skiturer i nyttårshelgen på Knerten og Knatten (hytta til Jan Petter). Det er i vinterhalvåret jeg har deltatt på turer i regi av Fjellgruppen med langrennsturer på Blefjell og snøbrett i Trysil – kjempeturer og mye moro. Det er nok på tide at jeg også får med meg litt av sommerprogrammet.

Som landkrabbe fra Romerike har ikke sjø vært mitt element. Men jeg begynte å padle kajakk for fire år siden og oppdaget dermed naturopplevelser fra sjøsiden. Høydepunket var i sommer da Jorleif (samboer) og jeg kombinerte padling og fjelltur i Lofoten. Pakket telt, utstyr og mat i kajakkene, la bobilene og turiststrømmen bak oss og møtte de majestetiske Lofotalpene som stupte rett i sjøen, for så å klyve opp på tindene – det var bare helt fantastisk!!

I november ble det kjøp og salg av bolig. Jorleif og jeg flytter fra multikulturelle Grønland og blir vestkantshomser på Majorstua. Ellers tjener jeg til livets opphold med jobb i Invitrogen Dynal, hvor jeg jobber som prosjektleder for utvikling av kliniske produkter. Året rundt løper jeg sammen med kjekke karer i Dream Team. Mandagene er det først en løpetur på Sognsvann eller i Maridalen og etterpå med felles middag - et av ukas høydepunkter. Så gjelder det å holde koken fremover i julebordstida.

Utfordrer min gode nabo Christian S. til å være første profil i 2007! Ha riktig god jul!

PROFIL november 2006: Espen Dag R.
Å våkne en tidlig sommermorgen, Lytte til de kjente lydene; bjelleklang, bekkesus, fuglekvitter og et raut nede i lia. Se sola allerede skinne over blomsterkledde enger og bade Vestlandsfjellene i gul morgensol. Snart skal bølingen i hus og melkes før de slippes på sin daglige ferd i skogen og de bratte liene opp mot fjellet. Mon tro om de kommer hjem i kveld? Eller om vi må ut å lete, lytte og lokke? Er dagen så fin at vi skal ta turen til Kjerringkjeften, fossen og Veslehorn? Eller kanskje vi må innover myrene for å se hvordan moltene står? Eller, lurer det en sky i horisonten? Godt at primkjelen står blankskurt nede i kokehuset. Blir det regn får vi fyre på kokringen og lage ost.

Slik er mine sommerminner fra fjellet. År etter år. I barndom og voksen alder. Alltid til fjells. Til seters.

Vokste opp i en drabantby i Oslo. Flyttet på landet og ble sivilagronom. Dro til fremmede land for å jobbe på farmer og være soldat. Kom hjem for å jobbe med byutvikling. Nå bor jeg i funkisleilighet midt i byen og har ansvaret for verdens hyggeligste tenåringsgutt. Vi er stadig på farten i marka og drar til fjells, sommer som vinter for å få noen utfordringer.

Har vært med på noen turer med Fjellgruppen de siste årene. Alltid flotte fjellområder, bra turopplegg, god mat og kjekke gutter. Kan man ønske seg noe mer? Det blir nok flere turer……...
Jeg utfordrer Einar J. til å være profil i desember.

PROFIL oktober 2006: Frode L.
Eg er ein ekte jærbu. Fødd og oppvaksen langt frå fjellheimen, slik septemberprofil og turkamerat Arne er, midt ut på flate bondelandet. Ein del av landet som det og går an å bli glad i å ferdast i: ”Til deg du hei og bleike myr, med bukkeblad, der heigre stig og heilo flyg, eg gjev mitt kvad.” skriv Arne Garborg i Haugtussa, ord eg gjerne gjer til mine.

Eg var ikkje av dei utprega sportslege som ung, men har alltid lika godt å gå turar både sommar og vinter. Naturleg nok var det jærstrendene og høg-Jæren som var turterrenget mitt i byrjinga, men seinare vart radius utvida til å omfatta både Sirdalsheiene og dalstroka innafor. Lysefjorden med Preikestolen og Kjeragbolten er vel meir eller mindre obligatoriske for oss rogalendingar og sjølv med eit snev av høgdeskrekk har vore begge stader fleire gonger.

Med dei snøforholda som var på Jæren på 70 og 80-talet vart det ikkje til at skigåing vart noko daglegdags i vinterhalvåret. (Det var år vi hadde vinter på ein onsdag......) Intensive vinterferieveker i Sirdal gjorde at grunnlaget ikkje var heilt på botn då eg etterkvart kom meg til Oslo, og her i byen har eg lært meg å setja utruleg stor pris på snø med lange turar i marka og seinare på ski frå hytte til hytte i fjellet.

Feriar har eg nytta til så mangt, men i denne samanhangen bør eg vel trekke fram meir eksotiske ting som det å nå toppen på Mt. Fuji i Japan ein tidleg morgon der tjukk tåke la ein viss dempar på soloppgangen. I Armenia vart planane om å nå den høgste toppen på Mt. Aragats spolert av armensk gjestfridom i form av ein lokal helt som instisterte på at vi skulle skåle ofte og på mange måtar i lokal brandy kvelden før oppstiginga, men vi nådde den nest høgste toppen og det var og ein flott tur.

Av yrke er eg siviløkonom og arbeider til dagleg med forskingsadministrasjon. Fritida vert mellom anna nytta til trening med løpelaget ”Dreamteam” og på Friskis & Svettis. Korsong er den andre store hobbyen min og for tida syng eg andretenor i både Oslo Domkor og Oslo Fagottkor. Eg nyttar høvet og reklamerer for Fagottkoret sine julekonsertar fredag 8. desember i Lilleborg kyrkje i Oslo – eit must for dei som er i nærleiken.

Eg har vore medlem i Fjellgruppa i eit par år og har fått med meg både skiturar på Blefjell, julebord ved Randsfjorden, bretur på Tverråbreen og no i september; flott fottur i Huldreheimen. Eg ser fram til fleire turar i både inn- og utland og utfordrar ein annan turkamerat, Espen Dag, til å vera neste mann ut i profilstafetten.

PROFIL september 2006: Arne F.
”Eg er, som vel du veit, ein fjellets mann, og difor dreg til fjells so tidt eg kan” skreiv Aasmund Olavsson Vinje i si tid. No er eg ikkje den som sit i køen ut av Oslo kvar helg for å komme meg til fjells - det blir heller færre og lange opphald, og då på mitt kjære Turtagrø i Vest-Jotunheimen. Eg vaks opp i næraste bygd, og begynte tidleg å klive på toppane i området. Flytta til Oslo for over 20 år sidan, men dreg fortsatt ”heim” til Sogn.

I sommarhalvåret arbeider eg ein god del på Turtagrø hotell, og det er eit godt liv. Då bur eg på hytte like ved, eller på gard nede i bygda – er odelsgut... Turtagrø er draumeplassen for meg, med sine mektige tindar, tradisjon og historie. Bestefar og oldefar min var førarar her på slutten av 1800-talet og nokre tiår framover, og det gjer nok tilknytinga til staden endå sterkare. Så der sit eg då i resepsjonen, og ventar på at draumeprinsen skal dukke opp ein vakker dag!

Det blir begrensa kva eg får sett av andre fjellområde, men ein og annan tur utanom heimtraktene får eg med meg. Høgdepunktet er kanskje Patagonia med imponerande og vakre fjell, men sist påske på Hardangervidda var også flott - kvite vidder så langt ein kunne sjå.

Eg likar godt det enkle livet i fjellet – fyre i vedomnen og tenne parafinlampen, men tek gjerne litt luksus som ei avveksling. Best likar eg nok vinterfjellet, både køyre ned frå kvasse tindar eller i diagonal bortover flate vidder er fint, men utsyn bør ein ha! Her passar også det neste verset til Vinje godt: ”aa friska meg paa fly og bratte bryn, og sjaa ikring meg alle store syn.” Vinje gav forresten namn til Jotunheimen, og det skal vi vere glad for, så det ikkje vart Jotunfjellene, eller kanskje Jotun-hjemmet? Eit lite slag for nynorsken ;-).

Eg har ikkje vore så aktiv i Fjellgruppa enno, men julebord, Europride-parade og Hemsedalstur er i alle fall allsidige aktivitetar, og meir håpar eg det blir i framtida. Kanskje eg også kan få invitert dykk til Turtagrø ein gong. De finn meg på Gaysir som ”V skar” – kjent namn for klatrarar. Likar elles å holde meg i aktivitet både med langrenn og løping, og nestemann ut er Frode, ein ny Dream Team-løpar og turfølge sist påske.

PROFIL august 2006: Armind S.
Takk for staffettpinnen Lasse. Dette er bra timing. Jeg kommer herved med følgende kunngjøring: Mr. august 2006 passerer 40 år den 9. denne måned. Gutta, jeg forventer et par hundre gratulasjoner herfra. Bare så DET er sagt.

Vokste opp hos bestemor og bestefar i Skien. De var ikke helt unge, så ski- og turglede har jeg lært meg selv i voksen alder. Ikke desto mindre er favoritten alpint og da mener jeg carving. Kan ikke tenke meg noe bedre enn en drømmedag i bakken kombinert med en skikkelig fest etterpå. Er som regel blant de to første som melder meg på Trysil-turene. Men går svært gjerne bortover også. Og ingen sommer uten vandring i norske fjell og skoger. I år går turen til Femundsmarka. Ellers har jeg tilbrakt mye tid i Skarve-heimen, og det vakreste fjellet jeg vet om er Hallingskarvet. Utsikten mot fjellet fra østsiden av Hallingdal, en kjølig sommermorgen i solskinn, er en nærmest ubeskrivelig flott opplevelse. Stein, kan du male dette? Betaler nesten hva som helst.

Som Lasse er jeg genetisk 50% nordlending, og dragningen mot havet og naturen der oppe er sterk. En av mine fineste turer startet med hurtigbåt fra Tromsø til Finnsnes. Deretter syklet jeg tvers igjennom Senja. Naturmessig er denne øya en perle. Alt fra flotte fjell til grønne enger med hvit myrull og storhavet rett utenfor. Etter Senja gikk ferden videre med båt til Andøya. Her finnes en helt annen natur. Ganske flatt med høye sukkertopp-fjell og igjen storhavet som bruser inn fra vest. Meget vakkert der også. Tar nesten pusten fra deg. Syklet så videre ned gjennom Vesterålen og inn i Lofoten. Endestasjon i Stamsund. Dette er en tur jeg svært gjerne gjentar. Kanskje sommeren 2007 med Fjellgutta?

I det daglige jobber jeg som controller i Aker Kværner. Økonomisk analyse og prosjektoppfølging. Sikkert gjort dette altfor lenge, men blir på post en stund til. Ellers løper jeg i Oslos lengstlevende og beste løpelag for homser: Dream Team . Mange av løpevennene mine er med i Fjellgruppen, deriblant Arne F. Han er en sympatisk Sogning med særdeles lang fjellerfaring og hjertet godt plassert på Turtagrø. Stafettpinnen går videre til ham.

PROFIL juli 2006: Lasse P.
I motsetning til Rami, som var juni-profil, har jeg absolutt vært født med ski på beina. Jeg er oppvokst på landet og familien var på tur til skogs eller fjells hele tiden. Slik syntes det i alle fall for minste-mann i søskenflokken med en hang til det bedagelige. I perspektiv er den tillærte tur-adferden noe jeg setter stor pris på. I oppveksten var nok Østlandsnaturen overrepresentert i turprogrammet, men med røtter i Østerrike og Nord-Norge har det vært innslag av alpe-turer og turer i midnattssol.

Selv om norske serveringssteder og Turistforeningen begynner å legge seg i sælen for å gi turfolket god mat og drikke, vil jeg nok fortsatt mene at østerrikerne (og andre alpe-land) ligger et godt stykke foran oss. Det å komme fram til en pittoresk seter med 1200-1300 høydemeter i beina og få servert en god lunsj med alle rettigheter er en bra opplevelse.

Serveringen på turene med Fjellgruppen må allikevel sies å ligge et hestehode foran det meste jeg har opplevd med fjellsko på.

Min første tur med Fjellgruppen var turen til Klemsbu i 2005. Det ble en svært god start på bekjentskapet med Fjellgruppen, for det var en fing gjeng, nydelig vær, bra tur, gode vafler og supert føre. Det har blitt flere turer med både ski, sykkel og turstøvler i så vel Norge som Marokko og på Korsika. Turen har vært godt krydret med onsdagstreff og noen fester innimellom. Siste turen var paraden under Skeive Dager i juni, det er en tur som kan anbefales for alle!

Når jeg er ute på tur er variasjon et poeng. Jeg liker å oppleve nye steder og lider av sterk fram-og-tilbake-fobi. Når det er sagt er det noen steder jeg gjerne reiser tilbake til. Skogene på Modum, hvor jeg har vokst opp, er et slikt område. Der kan en vandre i myk urskog hvor en så vidt kan skimte solen på skogbunnen selv midt på sommeren, det er mange flotte skogsvann hvor det svaler med en dukkert etter en orienteringstur, på vinteren byr Finnemarka på flotte skiturer og en finner spor etter skog-, landbruk og industri overalt. Et annet skogskledd område jeg liker godt og stadig reiser tilbake til, er Femunden.

Opp gjennom årene har det blitt turer i inn- og utland og noen mer spektakulære og eksotiske enn andre. Allikevel er det opplevelsene i norsk natur som gir mest. Kanskje fordi tilgangen til skog og fjell er veldig bra uansett hvor en skal i Norge, men også fordi opplevelsene er fantastiske.

Med Oslo som tilholdssted og arbeidsplass i strandsonen i Bærum byr hverdagen på gode muligheter for å nyte noe av det som er unikt i denne byen. Her kan en sykle og gå i Marka, padle på fjorden, ta kvelds- eller treningsturen i en park eller langs en elv og stå på ski på vinterkveldene. Så siden jeg har turadferden inne fra barn-dommen forsøker jeg å bruke dette en del.

Nå har jeg arrangert to utenlandsturer med Fjellgruppen og det kan hende at det blir flere etter hvert. Det er en overraskende lett gjeng å ha med seg på tur og arrangøroppgaven er ikke noe å engste seg for. Vil derfor oppfordre flere til å prøve seg om de har en god idé.

God sommer til alle!
Armind du er neste mann ut

PROFIL - juni 2006: Rami
Rami var hverken født med ski på beina eller tursekk på ryggen. Libanon har høyere fjell enn Norge, men hvorvidt landet ellers kan skilte med en like så grenseløs vakker natur som den norske fjellheimen er vel heller diskutabelt! Altså, født i Libanon - men jeg er så absolutt nordmann av gemytt da jeg har bodd her de nå siste 31 år.

Bor i Fredrikstad, østlandets hovedstad, som blant mye finkultur har gitt oss Wig Wam, Raymond og nå sist "Lange Flate Ballær".

Til daglig jobber jeg som hotellvert på et lite familiedrevet frokost hotell. Yrkesvalget er dog et aldri så lite sidespor fra min utdannelse; som etter fire fantastiske år i England ga meg en bachlor grad i motedesign. Det gikk altså på stoffer i fire år, men nå er det ost, skinke, frukt og juice som fyller hverdagen.

De tidlige årene i speideren ga nok et solid fundament for kjærlighet til naturen..., ok - min patruljefører var også ganske så barsk og kjekk... men, det var nå flott natur jeg fikk oppleve aller mest! Så kom år hvor ønsket om å oppleve fjellet var til stede, men aldri muligheten. Den kom nå for knappe to år siden, hvor gode venner dro meg med til Jotunheimen og rett opp på en 2000 meter topp; fantastisk! Jeg lærte kunsten (les: temmet frykten) for benyttelse av utedo, og siden den gangen er Rondane avlagt et besøk, og Hardangervidda står for tur nå i juli.

Leste om Fjellgruppen og tenkte her må jeg jo bare bli med, men jeg er helt fersk - knapt et år... Og det har vært et helt passivt medlemsår fra min side, noe jeg er veldig lei meg for. Turprogrammet som settes opp er allsidig og veldig fristende - så det SKAL skjerpes her fra Østfold!

Som juliprofil trekker jeg ut medlems-nummer 188, det er Lasse P.

PROFIL - mai 2006: Per-Kristian
Takk Arvid J. førr utfordringa!

Men kæm, ka og kor ?

Kæm ?
Æ hete Per-Kristian og blei unnfangen i det Herrens år 1963, i min hjemby som har fådd kallenavnan Nordens Paris, Porten tell Ishavet og Ishavsbyen.

Ka ?
Fra barnsbein av blei vi lært opp tell å trives i naturen. Æ visste fra æ va ”en neve stor” ka æ skulle bli. Ja, ka skulle æ bli ? Jo, gartner naturligvis ! Æ gikk og granska alle små og store greina og knoppa på alle trær æ kom over.
Nærheta tell fjord og fjell gjorde at tura i skogen og på fjellet eller like godt det å fiske fra svabergan eller fra båt på Lyngenfjorden som liten gut, måtte gjøre nåkka med mæ. Ka det fikk som utslag; jo bevisstheta om at naturen e en av de beste plassan førr å lade opp batterian og komme enda sterkare tellbake.

Kor ?
Æ har nok gådd de fleste turan mine i Lyngen. Flest dagstura sommerstid, men òg på vinter`n. Mange fine tura, mange fine minna.. Etter kvært tura også i Indre Troms ( takk Jon ! ), Rondane og Provence.
Æ fikk høre om dokker fra folk som allerede va med. Første tur va i september i fjor tell Mustadkroken. God drikke og veldig god mat, gjorde at æ tenkte; e det slik på alle tura med Fjellgruppa ?! Turen æ skal lede i juli e mella ubetjente hytte, uten proviantlager...
Æ velge å utfordre en tell no ukjent; Rami M. ! Kæm e du ?

PROFIL - april 2006: Arvid J.
Jeg kom en dag til den erkjennelsen at sofakroken ga dårlig med frilufts-opplevelser og bekjentskap med nye menn. Men sofakroken hadde internet og der hadde jeg funnet noen som visste om Fjellgruppen. Så da ble jeg like godt med på tur med en gang, så da var det liksom gjort. Siden ble det flere turer; jeg satt en periode som kasserer, drev med noen webgreier og ble fort kjent med masse folk.
Jeg reiser endel til andre deler av verden og Fjellgruppen er en fin mulighet til å komme til deler av Norge jeg ikke har så lett for å komme meg til på eget initiativ. Dessuten setter jeg pris på blandingen av fysiske og sosiale opplevelser. Jeg har lite homser i vennekretsen, så Fjellgruppen har vært en fin måte å treffe folk på. Jeg er aldri helt klar over hvor mine fysiske begrensninger går, så jeg har vært heldig og hatt med meg folk på tur som hjelper meg på alle måter og gjør turen til en kjempeopplevelse selv om jeg aldri burde ha vært på stedet :-)

I det seinere har det ikke vært så mye turer på meg, men slikt går i bølger. På gjensyn!

Jeg utfordrer herved Per Kristian F. til å være neste bidragsyter.

PROFIL - mars 2006: Haldor S.
Takk for utfordringa, Stein!
Dette skjedde i Norheimsund, ei lita bygd på vestlandet i Hordaland. Dagen var komen. Føret var bra, dessverre, og eg skulle bli éin av dei. Opp den bratte bakken. Forbi Hammaren der det var smalt, så eit litt slakare parti, opp brekka, og så var eg der, på Mjøsstølen (mjølkestølen) til han Tor, naboen vår. Her var starten. Her hadde dei óg stått.
Skia var glatte som faen. Eg måtte; alle forventa det. Venta på meg. No sat eg fint i det. Tolvåringen skuva frå med stavane; kasta dei frå seg og let det stå til; farten auka og auka.
Langt der nede såg eg flokken som ein svart flekk, juryen. No skimta eg hoppet i siste bakken som var laga til dagen før. Alt sto og fall med han. Over kanten, eg sveva….. og landa. Bror min kom bort til meg og sa: ”Det vart ikkje noko telemarknedslag, men du sto”. Han gav med ein dult i nakken og smilte. Eg var blitt éin av dei. Den natta var eg Wirkola.

Sidan har det vorte mange turar i Noregs land. Det å kome seg ut i naturen er sælebot for kropp og sjel; fjellgruppa er flott slik.
Som de sikkert forstår, så var den beste og verste naturopplevinga mi å kome seg gjennom ”elddåpen”, men elles vil eg seie at som oftast er det slik at den siste turen er best.

For tida arbeider eg i Oslo kommune i PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste). Og stafettpinnen i april går til: Arvid J.

PROFIL - februar 2006: Stein R.
Hei og takk for utfordringen Kjell Otto! Jeg er også oppvokst på vestlandet, men har nå bodd mange år i Oslo og trives bra her!

Jeg har vært med i fjellgruppa i 5 år. Høydepunktet er nok en strevsom, men flott tur gjennom Utladalen (Vest-Jotunheimen) for snart 5år siden. Vilt, bratt og dramatisk - Vettisfossen, Avdalen gård, Skogadalsbøen (halvliter ved ankomst!) – for å nevne noe. Ubetjente Stølsmaradalen må være en av de flottest beliggende turisthytter omkranset av geitrams, fjell og bre. Og for de som har hatt Tedd og Roger som turledere vet at matserveringen blir alt annet enn posemat! En virkelig flott tur og godt kameratskap!

Som mange andre er jeg veldig glad for at fjellgruppa finnes! Jeg har vært med på mange flotte turer og møtt mange trivelige folk. Jeg satser på å være aktivt medlem så lenge bena holder og gikta styrer unna! Jeg har meldt meg på til flere turer denne vinteren – og jeg gleder meg!

Ellers i livet er jeg billedkunstner og har naturen som utgangspunkt også for mine malerier. Når jeg ikke er på atelieret, jobber jeg ekstra på Vinmonopolet eller trener kropp og sjel på Friskis og Svettis!
Stafettpinnen gis til Haldor – nok en vestlending!

PROFIL - januar 2006: Kjell Otto
Hei , jeg heter Kjell Otto og er utfordra til å være årets første profil. Er en ekte vestlending, født og oppvokst i Haugesund, bor nå litt utenfor byen like ved et flott turterreng. Har vokst opp med søndags-turer på fjellet om vinteren og har etter hvert mange års erfaring med sauesanking på Hardangervidda vest.

I tillegg til å ferdes i skog og mark blir det en del trening (løping) , stiller opp på en del mosjonsløp i løpet av året, og bruker litt tid på sang og teater.

Medlem av fjellgruppa har jeg vært ca. 3 år, og det har fått meg over på østsiden av fjellheimen, Blefjell og en flott tur i Øst Jotunheimen hvor jeg forresten traff en alle tiders kjekk kar, som jeg ser frem til å få mange fine turer sammen med, både sommer som vinter. Var og med på en våt men fin tur i Stølsheimen i sommer. Takk til alle dyktige arrangjører og turledere.

Til neste måneds profil utfordrer jeg en ”tidligere vestlending ” men nå med mange år i hovedstaden Stein R.

PROFIL - desember 2005: Øivind H.
Hei, jeg heter Øivind og bor i Stavanger. Jeg er altså en av de få fjellgruppe-medlemmene som ikke hører til i Oslobyen. Men jeg må jo innrømme at jeg trives bra der også når jeg er innom på besøk.

Jeg har vært medlem av Fjellgruppa i to år snart nå og har fått med meg tre flotte turer som har gitt mersmak til å dra på enda flere utflukter med gruppa for menn som liker menn som liker fjell. Faktisk har alle turene jeg har deltatt på blitt arrangert av Bjørn S – så en stor takk til han for det og lykke til videre på Asia-ferden ! Den første fjellgruppe-turen min var på Hardangervidda Vest med bestigning av Hårteigen og avsluttende parademarsj ned langs Kinso-vassdraget. Vakker natur, passende fysisk utskeielse og kjekke mannfolk!

Om det ikkje har blitt så mange turene på meg i Fjellgruppe-regi, så har det blitt ein heile haug med andre turer opp gjennom årene. Jeg har vel vært et ganske aktivt friluftsmenneske helt siden barndommens turer til påskestølen i Ryfylkefjellene. Tok klatrekurs og brekurs tidlig på 1990-tallet og hadde en periode da med mange bratte og flotte turer, til tross for høydeskrekken... Klatreselen har imidlertid ligget ubrukt i flere år nå, men den fikk da med seg noen av klassikerne (Stetind, Svolværgeita, Storen etc) før den ble lagt på hylla.

Jeg trives kanskje aller best med ski på beina. Og det skal mye til å slå en flott vårskitur eller topptur i majestetisk terreng, eller telemarksvinger ned en pudderskråning i Alpene. Etter hvert har sansen for langrennski også kommet, så kanskje det blir noen nye opptredener i Birken og andre tilsvarende utfordringer de neste årene? Nyinnkjøpt hytteleilighet i Sirdalen som skal overtas i løpet av vinteren, burde i hvert fall kunne danne basis for flotte treningsturer på langrennski framover.

I tillegg til å ferdes til fjells så trives jeg også svært så godt til sjøs i havkajakken og på sykkel langs veier og stier. Har hatt kajakk i ti år nå, og den har gitt mange og flotte naturopplevelser i tillegg til fin trim. Hadde en kjempeflott padletur langs Nordlandskysten for noen år siden. Det kan anbefales! Og om en ikke vil ha ferie i Norge, så er det bare til å reise ut....hvis tiden og pengene strekker til. Himalaya på tvers i Nord India anbefales som sykkeltur. Vi gjorde den i 2001. En fantastisk opplevelse, og strevsomt over de høyeste passene. Men kjempegøy.

Og når jeg ikke er på tur så jobber jeg i oljå, spiller volleyball og har akkurat kjøpt nytt hus sammen med kjæresten, som skal pusses opp (huset altså, ikkje Jostein...).

Siden jeg blir den siste profilen dette året, så ønskes alle ein jysla kjekke julemåned og mange flotte fjellopplevelser med mange flotte mannfolk til neste år også. Og siden stafettpinnen først har kommet ut av hovedstaden, så får vi prøve å beholde den på Vestlandet en stund til. Jeg utfordrer derfor Kjell Otto fra Haugesund, som jeg traff på den særdeles våte turen fra Mjølfjell til Flåm i sommer, til å være den første profilen i det nye året.

PROFIL - november 2005: Jan Steinar
Jeg heter Jan Steinar og tilhører et godt bevart stammefolk; - Turfolket! Turfolkets evne til å tilpasse seg skiftende årstider og trender gjør oss til multiturister der vi boltrer oss på Sykkeltur, Fjelltur, Skogtur, Løpetur, Langtur og Topptur. Behovet for å tilordne seg naturens luner gjør også at utstyret må være tilpasset enhver anledning. I boder og garasjer blant Turfolket står det stabler med ski, smøreutstyr, og alt annet nødvendig overlevelsesutstyr. Det er ikke den ting man ikke kan ha bruk for!

Med tiden har Turfolket også beveget seg inn på andre arenaer. Ikke sjelden tas en avvekslingstur, - en bytur med kultur og klubbtur. Slike scener krever en annen garderobe hvor allværsjakken byttes ut med ’slim t-shirt & blue denim’.

Tidligere trodde jeg at Turfolket var en homogen gruppe av heteroer. Nå har jeg erfart at Turfolket også består av en heterogen gruppe av homoer, - og faktisk ganske mange av dem også! Det er et imponerende turprogram som er tilgjengelig. Både sommer og vinter byr Fjellgruppen på mange spennende turer for menn som liker menn som liker fjell.

Hos alle folkeslag som lever nært på naturen er det kampen om maten som har gjort at de sterkeste vinner. Dette kan medføre dramatiske, om ikke traumatiske opplevelser, som når et tredvetalls sultne karer sitter ved frokostbordet på Blefjell og værer at det begynner å minke på foret; - da napper det litt i basisinstinktene! For ikke å snakke om å sitte nederst på langbordet og se at først middagsfatet, og deretter dessertskåla, bare NESTEN rekker frem….

Selv er jeg sørlending, og etter at jeg flyttet til Oslo for et par tiår siden så har gleden ved å være i aktivitet utendørs bare tiltatt. Jeg bor i skogkanten, med samboer Bent og hunden Cita, litt utenfor gangavstand til det såkalte ”utelivet”, men med eventyrlige muligheter for å bruke marka, og det er jo uteliv godt som noe. Det blir mye langrenn og telemark om vinteren, og når vintrene er så korte som nå så er det jammen ikke lett å få med seg alt man har lyst til. Resten av året blir det mye løping og sykling i nærområdet, en fjelltur i ny og ne, og muligens også et maratonløp i en eller annen storby.

Jeg håper på flere sosiale treff og turer med fjellkara i tiden som kommer. Jeg sender pinnen videre, ut av byen denne gang, til Stavanger og til min venn og ex-kollega fra 10 år tilbake som viste seg å være like skeiv som meg; - Øyvind H. blir Desember-profilen.

PROFIL - oktober 2005: Pål B
Jeg er Pål, såvidt-over-tredve og oppvokst like utenfor Oslo, men jeg har alltid hatt et forhold til fjellet. Hytteliv på stølen med skitur på juleaften, påskerenn, bading i fossen, plukking av blåbær og multer, og sauesanking er bare noen av de årlige begivenhetene jeg har vokst opp med. Om vinteren ble det etter hvert mer og mer telemarkkjøring og om sommeren lengre toppturer. Siden studietiden er både løping og langrenn en viktigere del av hverdagen min. En av de gode minnene er fra en skitur seint en fredag kveld, med fullmåne og utsikt over Trondheim by. Vegen hjem igjen var riktignok ganske kald, der jeg syklet med skiene på ryggen og svette klær. Nå om vinteren er drømmen å bestige fjelltopper for så å kunne stå telemark ned uberørte fjellsider og da helst på puddersnø. Det er for meg en herlig kombinasjon av å kunne ta meg ut og samtidig oppleve lykkerusen i å mestre snøen og fjellet.

Jeg har vært med i Fjellgruppen i noen få år og det har gitt meg mulighetene til å gå i andre fjell. Og så er det så mange hyggelige mennesker i Fjellgruppen som jeg er glad for at jeg har blitt kjent med. Spesielt gjelder det Håvard, som er blitt min kjæreste. Det er trolig årsaken til at jeg blei utnevnt til breførerassistent. Fin tittel, men i praksis betyr det at jeg må bære tauet. Som trøst har jeg har spurt om jeg ikke kan få en diplom for vel utført oppgave, men han sier bare at det kommer snart. Og når jeg spør igjen så sier han at det ligger på kontoret, eller sent i posten. Uansett, jeg har forstått at en breførerassistent kan utnevne en assistent. Altså en assisterende breførerassistent. Så hvis du har tenkt å være med på breturen til sommeren, så pass på.

Vi passet heldigvis på i sommer da Øystein fallt ned i en sprekk på Tverråbreen. Vi var et dusin delt opp i to taulag og alt av tau og seler, snøanker og isøks fungerte som de skulle. Først datt han bare så langt ned at hodet stakk over snøen, men så plutselig forsvant han helt. Jeg blei kommandert frem for å hjelpe til, men det at han kom under snøen gjorde det vanskelig og tok lengre tid å få han opp igjen. Øystein blei våt og kald og måtte henge i tauet over et 20 meter høyt dyp, men heldigvis gikk alt bra. Det var godt å få han opp over overflaten igjen, les gjerne referatet fra årets bretur på hjemmesiden, ...

Før jeg var med i Fjellgruppen hadde jeg aldri hatt med meg gåselever og vellagret brie som nistemat. Under en tur i vinter, da vi satte oss ned for å spise niste, veltet matluktene ut av matpakkene og ut i det vindstille landskapet. Jeg lurer på hva de som satt rundt oss tenkte. Det er ikke sikkert at det er en typisk homsegreie med god mat på nista, men det hjelper.

I høst har vi hatt noen herlige forretter av smørstekte traktkantareller som vi har plukket i skogen. Akkurat nå er vi på veg til fjells for å sanke sau. Jeg gleder meg til den kjølige lufta, luktene og fargene i fjellet. Og jeg gleder meg til villsau på tallerkenen.

Jeg utfordrer Jan Steinar, en ivrig skiløper, markabruker og løpekamerat. God tur!

PROFIL - september 2005: Johannes
Hei, jeg heter Johannes og er vokst opp i Troms. Jeg flyttet til Oslo i 1975 og har vært medlem av Fjellgruppen siden 1997.
Bor sammen med Øistein som jeg traff i 1977 og som jeg inngikk partnerskap med i 1999.

Jeg har alltid vært glad i fjellet som var lett tilgjengelig fra der jeg vokste opp. Da jeg kom til Oslo kjente jeg ikke så mange andre sportsinteresserte, de fleste jeg traff var mer ”lakkskomennesker” helt til jeg traff Michael som forøvrig også har vært månedens profil i Fjellgruppen. Jeg ble likevel raskt kjent med Nordmarka som et fantastisk friområde.

Øistein var vel ikke noe friluftsmenneske da jeg traff han, og jeg tenkte at det kanskje ville bli smått med skiturer, men han skaffet seg skiutstyr etter noen uker og i dag er det nok han som er ivrigst etter å starte skisesongen.

Jeg har brukt Nordmarka mye både sommer og vinter, og det gjør jeg fortsatt selv om vi for 18 år siden bygde oss hytte i Skåbu i Gudbrandsdalen hvor over 50 av gutta i Fjellgruppen til nå har besøkt oss.

Jeg samler på 2000 m topper og er etter hvert blitt godt kjent både i Jotunheimen, Rondane og Dovrefjell. Hver vinter er målet minst 100 mil på ski og på Fjellgruppens første Trysiltur fikk jeg grundig opplæring i Telemarkkjøring uten noen erfaring fra alpinbakker. Enda et eksempel på at Fjellgruppen ansporer til nye aktiviteter.

Jeg slutter meg til det som så mange andre har sagt, det er et fantastisk godt miljø i Fjellgruppen og det er alltid en opplevelse å være med på turene, ofte til nye og ukjente områder som i sommer da jeg fikk stifte kjennskap med Tafjordfjellene.

For meg har breturer vært en ny erfaring i Fjellgruppen, det er en fantastisk opplevelse å krysse brefallene og disse hvite utilgjengelige viddene som også kan være farlige, noe som min kjære opplevde på Tverråbreen i sommer da han gikk gjennom en snøbru og ble hengende i en bresprekk. Takket være fin ledelse av Håvard som er en ansvarsfull og dyktig brefører endte dette likevel bra. Jeg vil utfordre Pål som var redningsmann og som kanskje hadde den tyngste jobben med å redde Øistein til å være oktobergutten.

PROFIL - august 2005: Kjetil
Hei, alle sammen! Så er det min tur til skrive en profil her. Jeg har vært medlem i fjellgruppa i et år nå, og min første tur, og den eneste foreløpig, hvis man ser bort fra turen i Frognerparken under Europride, var på Kobberrødhytta i fjor høst. Det var en hyggelig tur som jeg gjerne vil gjenta i høst også.

Jeg kommer fra et landlig sted som heter Reppe, som ligger like utenfor Trondheim. Der vaks jeg på en liten gård sammen med min familie og mine bestesteforeldre. Reppesmarka er en perle av et friluftsområde som byr på mange forskjellige turer med vakker natur - ikke minst den til Våttan som er det høyeste punktet i området. Herfra ser man over hele Trondheim, utover og innover Trondheimsfjorden og til Trollheimen og Sylane. Reppesmarka har også noe flotte fiskevann som jeg pleide å fiske i – helst da med flue. Jeg syns det både er avslappende og spennende å fiske, så jeg håper det er flere i fjellgruppen som har denne interessen. Nordmarka er jo en perle når det gjelder fiskevann.

I 1997 flyttet jeg til Oslo, og her jobber jeg som musiker og dirigent. Det blir mye kveldsjobbing og en del jobbing i helgene, som dessverre faller sammen med mange av turene til fjellgruppen. Men jeg jobber med saken og prøver å holde de helgene det arrangeres turer frie for jobbing og koraktiviteter. Men det er ikke lett. Det kreves hovedfag i logistikk! Ellers liker jeg å reise, noe som jeg får gjort mye gjennom jobben. I sommer har jeg for eksempel vært en uke i Japan på et verdenssymposium for kormusikk, og siden januar har jeg besøkt Seattle, Lappenranta og Garda. Japan er forresten et fantastisk land som jeg anbefaler på det sterkeste å besøke.

Vel, det var noen ord fra meg. Jeg ønsker der alle en god sensommer, og så håper jeg at jeg blir bedre kjent med flere av dere i løpet av året som kommer.

PROFIL - juli 2005:
Det var ein gong ein ung eventyrlysten gut som heitte Odd Rune frå den flotte bygda Voss på vestlandet som skulle ut å finna lukka. Han reiste land og strand rundt, til og med til Amerika for han i tre år. Han likte svært godt å gå i naturen då han var liten, og dette fortsette han med på si ferd rundt om i verda.

Han var oppvaksen med høge og bratte fjell på alle kantar, men guten var ikkje skvetten og traska på så sveitten dreiv. På vinteren stod han på ski. Det var store og fine fjell i Vossatraktene som var fine til slikt. Han gjekk opp, og skrei ned. Slik dreiv han på år etter år. Det hendte ofte då han var ute å freista lukka i verda at han laut på tur i skog og mark.

Han opplevde mykje på desse turane sine, men han var endå ikkje fornøgd. Han ville finna den største lukka i verda. Kvar skulle han reisa no tenkte han ein dag i Seattle medan han gjekk i fjella der. Han enda opp med ny sykkel og ein ryggsekk på kaia i Bodø. Guten var no vorten lærar og skulle freista lukka ytterst ute på den nakne vulkanøya Værøy. Han var svært fornøygd der oppe, klatra i fjella og bada i iskalde straumar, men lukka fann han ikkje der heller.

No freista den store byen langt der nede sør i landet. Der hadde han høyrd at dei fann lukka ein etter ein. Bylivet freista og guten han drog. Han fekk arbeid som lærar, og han stortreivst. Han naut kvar dag i den flotte byen. Gjekk på dei store teatera, sat i mørke kinosalar og kjente seg lukkeleg og glad. Han trudde han hadde funne lukka , og skreiv ivrig heimatt til den flotte bygda om alt det flotte han såg.

Men plutseleg ein kald og gufsen vinterdag var ikkje lukka så stor og flott lenger. Byen var kald og grå og guten undra seg svært over kva han skulle finna på no. Han drøymde om dei kvite viddene i heimbygda og om skia som stod attgløymde i fjøsen. Draumen om sol, kvit snø, kvikk lunsj og eimen av nyskrelt appelsin kom stadig attende til han. Detta måtte han gjera noko med.

Ein dag han sat på den segnomsuste verdensveven og klikka seg gjennom sider opp og sider ned om lukkelege menneskjer og freistande tilbod, kom skjebnen han til unnsetning. Fjellgruppa lyste mot han med sine regnboge farga fjelltoppar. Kva var dette for noko tenkte han, og klikka seg inn. No fekk han trua på lukka igjen. Fjellgruppa for menn som likte menn som likte fjell, nei og nei detta måtte han prøva. Han sendte ein elektronisk post og melde seg inn. Det var vinterferie og turen var full, men han gav seg ikkje, og sat seg til å venta. Plutseleg kom det eit svar og eit tilbod om plass på turen til Blefjell, klart guten skulle væra med. Spent og glad trappa han opp på tur.

Etter den turen var han så nærme lukka han nokon gong hadde vore tidlegare. Så kjekke menn og så mange turar å velja blant. Og sidan den gongen har nok mange sett vestlandsguten rundt omkring blant fjellgruppa sine turar. Lukka er der ein minst ventar det, og har han ikkje funne den største lukka endå, leitar han nok framleis blant fjord og fjell (og menn som likar menn).
Vestlandsguten utfordrar Ketil som august profil.

PROFIL Juni 2005:
Jeg er Tor og har stått på medlemslisten til Fjellgruppa i noen år nå. Har vært med på mange flotte turer både sommer og vinter, men det er nok breturene som har satt sine dypeste spor. En bretur midt på sommeren kan være utrolig flott, spesiellt når du finner en kjæreste på veien. Jeg må takke Fjellgruppas trofaste og tålmodige brefører-Håvard, både for å ha gjort meg kjent med fjellgruppa og gitt meg mange nye friluftsopplevelser.

Opprinnelig er jeg ifra Stokke i Vestfold hvor jeg har vokst opp med mer båt og bad enn fjell og bre, men med fjellgruppa har det blitt turer både til Trysil, Jotunheimen, Skarveheimen, Hardangervidda og ikke minst Oslomarka.

Nå ser jeg frem til sommerensturer – spesiellt sykkelturen gjennom tre nasjonalparker med start på Hjerkinn og fjellturen gjennom vestlandsfjell ned til Flåm. På den siste turen kan du også møte neste månedsprofil – Odd Rune.

PROFIL - mai 2005:
Takk for utfordringen Jan Inge!
Hallo. Kess e dæ mæ dokk alle fjellkara, ha dokk skifta ham frå ski te fjelsko og sykkel? Sjøl ha jeg satt bort både bortover og nedoverski for sessongen nå. Sykkelen har fått rulle noen mil allerede ,mens fjellskoa står i boden å venter på luftetur.

Øystein heter jeg, 37 år og kjem i frå ei bygd midt i mellom Røros og Trondheim. Ekt trønder fra midt i Bør Børsons rike. Singsås heter bygda –og da starter forviklingen her i Oslo -ja alle har jo hørt om den.. Er du fra Singsaker(i Trondheim) og de dekadente fruene der oppe? Må avkrefte enhver forbindelse med fruene der og andre madammer.. Jeg er en bygdegutt og det er Menn jeg liker.

Bor i Tigerstaden på 10. året og jobber med ”folk som e så frøktele klein at dæm itj kan pass på sæ alein”. Er anestesisykepleier, en utfordrende, og til tider hektisk jobb som jeg trives godt med.

På fritida liker jeg å holde meg i form, vet ikke om jeg kunne ha bodd her i byen uten marka... Er en sosial og humørfylt kar,som hver uke øver ”Bassen” i et kor.

Fjellgruppa(en) hadde jeg hørt om, men tok ikke det endelige skrittet før Stein R dro meg med på årsmøtefest i 2003. Da var det gjort, merket jeg umiddelbart at dette var hyggelige og jordnære gutter som en kunne bli kjent med. Året etter var jeg på 6 turer i regi fjellgruppa, og en del utenom også..
Første tur til Trysil ble jeg kjent med 30 sporty og kjekke karer, som kunne kunsten ”å gli på ski” Må spesielt nevne turen til Blefjell og Storebjørn, først og fremst flotte turopplevelser, og Maten på Blefjell Fjellstue og Leirvassbu –beste av norsk hjemmelaget kjøkken- Anbefales!! Og det tror jeg særlig verten på Blefjell merket... å få 28 skrubbsultne menn til bords merkes i matfatet!!

Fjellgruppa er en flott arena til å møte andre homofile som er glad i å være på tur, om det nå er alpint, langrenn, sykkel eller fjellsko... ja noen går dog i fjellet med sandaler (gnågsår ingen hindring mr Santander...) Fellesskap, vennskap og ikke minst masse humor gjør turene til fine natur– og rekreasjonsopplevelser. Og de som tror at disse fjellmennene er fryktelige trente og macho…og driver med all slags hurlumhei i skog og fjell må tro om igjen... -eller så får du bli med gutta på tur!

Som juniprofil utfordrer jeg Tor B.

PROFIL - april 2005: Jan-Inge S
Takk for utfordringen Atle..
Hei, Jeg har vært med i Fjellgruppa nesten siden starten, var ikke det rett etter Krigen en gang ?? J, - og kan vel i likhet med min utfordrer kalles for veteran. Det har blitt mange fine turer, både på ski , til fots og på sykkel med hyggelige turkamerater. Mange trivelige fester også …

Fjellgruppen har for meg også blitt et sted der jeg har fått treffe mange interessante og givende karer, som jeg kanskje ellers aldri hadde blitt kjent med…
Etter hvert er det flere som har blitt gode venner som man også treffer utenom turene.

Født i nord blant fjord, fjell og hav, nærmere bestemt Nord-Troms, så min interesse for friluftsliv ble tidlig vekket. Med kort vei til fjell og vidde var det mange fine muligheter for fantastiske naturopplevelser.

I tillegg til friluftsliv er reising en av mine store lidenskaper. Jobben gir meg også mange unike muligheter til å se verden. Den høyeste toppen jeg har vært på er 3718 m , de som rager høyere har jeg hittil måttet nøye meg med å se fra lufta…

Jeg kan herved bare bekrefte at Fjellgruppens medlemmer er en reiseglad gjeng. Jeg har truffet på medlemmer, mer eller mindre tilfeldig, både i København, Madrid, Bangkok og Cape Town for å nevne noen steder…
Min profil på Gaysir er ”Globetrotter”, send gjerne en melding… Jeg ser fram til å treffe dere i eller utenfor løypene… også utfordrer jeg tilslutt Øystein H. til å være Mai-profil.

PROFIL - mars 2005: Atle O
Atle her – 32 år, bosatt i Oslo. Medlem av Fjellgruppa siden 1997, ganske snart etter at den startet. Antall årlige deltakelser på Fjellgruppas turer varierer fra nærmest ingen til en god håndfull.

I perioder har jeg i sommerhalvåret reist på arkeologiske utgravninger i Øst- og Sør-Norge. Da har turene med Fjellgruppa vært få og det ”urbane meg” viktigere å leve ut. Stillesittende tilværelse på Blindern siden 2001 har ført til et langt større behov for frisk luft. Fjellgruppa bidrar til at jeg oftere kommer meg ut på tur, oppdager nye steder og utvider bekjentskapskretsen.

Langrenn på vinteren, jogging, sykling og bading på sommeren er nok de utendørsaktiviteter jeg liker best. En god snøvinter blir det flere ukentlige økter i marka, men denne vinteren har turene blitt færre enn ellers. Så langt i 2005 har jeg i heldigvis fått med meg i alle fall tre turer med Fjellgruppa: Trysil og Bislingen i januar, Blefjell i februar. En god skitur med hyggelige mennesker i kulde, sol eller uvær er virkelig naturens egen lykkepille! I tillegg trener jeg innendørs, og jeg har som ansatt ved UiO et fordelaktig medlemskap i universitetsidretten.

Håper på mange flere turer med Fjellgruppa fremover, men det største ønske for tiden er å bli ferdig med en avhandling om folkelige oppfatninger om gravhauger (!). Det går ut over mye annet; og kanskje en av grunnene til singel status...

Hvis du vil vite mer om meg treffes vi kanskje på en tur med Fjellgruppa, eller at du roper ”ulv” på nettet...

Stafettpinnen går videre til Jan-Inge, en annen ”veteran” i Fjellgruppa som ble medlem rett før meg.

PROFIL - Februar 2005: Lasse S
Det var vel for et knapt halvår siden jeg så informasjon i Blikk for gruppa for "menn som liker menn som liker fjell". Etter å ha sjekket ut hjemmesidene, meldte jeg meg inn i Fjellgruppen umiddelbart. Noe bedre forum for å treffe likesinnede kunne vel neppe finnes? Det skulle vise seg å stemme.

Mitt første møte med Fjellgruppa var helt topp. Firedagersturen fra hytte til hytte gikk til flotte Rondane, og i nydelig, solfylt augustvær besteg vi fire topper på over 2000 meter. Alt klaffet på denne turen: været, terrenget, maten, hyttene og ikke minst turkameratene.

Utover denne knallturen, har jeg vært med til Kobberhaughytta og Torbjørnrud – begge like flotte opplevelse og minst like mange hyggelige nye og gamle bekjentskaper.

Neste tur på programmet for meg er alpintturen til Trysil, hvor jeg har tenkt å teste ut telemarkski for første gang. Jeg har stått en del alpint og litt på snowboard, men har hørt så mye godt om telemark at det er på tide å finne ute om dette kan være noe for meg også.

Jeg er 29 år og er opprinnelig fra Dokka i Oppland. Jeg har nå bosatt meg øverst i Iladalen i Oslo og jobber i et mediebyrå midt i sentrum. Jeg har alltid vært sportsinteressert, og både gikk og sto mye på ski da jeg var yngre. Jeg har også spilt både fotball og håndball aktivt, men la ballene på hylla da jeg begynte å studere. Har også en fjellmaraton – også det fra tenårene – i sekken. I hverdagen blir det noen timer med styrke og spinning på SATS Sagene eller Ila, noen skiturer i marka (Arild har inspirert meg til å kjøpe nytt utstyr og utfordret meg til å gå Birken – vi får se åssen det går) og litt løping. Spiller også squash innimellom, selv om jeg hater å bli slått av bruttern. Utover det fysiske er jeg glad i å lese, se film, lage mat, reise, drikke rødvin og selvsagt tilbringe tid med venner og familie.

Interessen for fjell, skog og mark kom imidlertid ikke før i voksen alder. Etter fem år på den flate, amerikanske østkysten, lærte jeg å sette utrolig stor pris på hva den norske naturen har å by på, ikke minst i hjemtraktene mine. Og etter møtet med Fjellgruppen har interessen blitt ytterligere forsterket.

Det som kanskje har fascinert meg mest med Fjellgruppen så langt er det brede aldersspennet. Det er utrolig moro å se hvordan gutter i alle aldre – fra midten av 20-åra til 60-åra – kommer så godt overens. Kanskje like fascinerende er det å se at 60-åringene er i minst like god form som 20-åringene… Jeg sender stafettpinnen videre til Fjellgruppen-veteran Atle O.

PROFIL januar 2005 - Øyvind R:
Godt nyttår alle fjellkarer - jeg ser fram til mange flotte turer i 2005 med Fjellgruppa! Født i Oslo, og bor på St. Hanshaugen. Det beste stedet å bo i Oslo, men lov å ikke si det til noen. Da kommer bare pengefolket hit og ødelegger idyllen.
Ved inngangen til det nye året er jeg i New York City. Storby og norske fjell - ja, takk begge deler. Fjoråret var et bra reiseår med gjenbesøk til Sør-Afrika og Namibia i desember/januar og Marokko i oktober/november. Men best av alt er heimlandet. Kom med i gruppa for et og et halv år siden, og ble godt kjent med Fjellgruppa i fjoråret. Flotte vinterturer til Blefjell og Klemsbu og sommerlige telt- og sykkelturer. Synes ikke det er noen god idé å reise utenlands i sommermånedene iallfall. Sommer for meg er uker på hytta i havgapet utenfor Risør.

Sørlandsferiene er vel grunnen til at jeg ikke har vært så mye i fjellet på sommertid de siste årene. Desto hyggeligere da å ”gjenoppdage” sommerfjellet på fjorårets telttur på Hardangervidda vest. Telt og mat for flere dager ga litt tung sekk, men pytt. Ølboksene mine var ikke helt politisk korrekte, men litt moro skal man ha. Flott terreng, bra vær og hyggelig selskap. Det er et fint miljø i gruppa, og en telttur gjør at man blir ekstra sammenrista. Bestigning av Hårteigen, oppholdet på Dagali og turen ned dalen langs Kinso til Kinsarvik var bare helt utrolig flott.

Finse har vært mitt tilholdssted på fjellet, og da mest om vinteren. Vi var en gjeng som leiet leiligheter der i 15 år. Da den siste leiligheten ble solgt, søkte jeg til Fjellgruppa. Det som er fint med gruppa er at det gir mulighet til å bli med på allehånde friluftsaktiviteter og man blir dradd med til turområder som man ellers ikke hadde kommet til.

Og det sammen med flotte folk. Det er noe ukomplisert og likefram med samværet i gruppa. Ganske så forskjellige folk finner fellesskap i friluftslivet, med mye god mat og gøy i tillegg. Det å få nye venner er jo en av de fine tingene med Fjellgruppa. Min utfordrer Bjørn-Tommy er et av flere hyggelige bekjentskaper.

GPS-Øyvind. Ja-ja Bjørn-Tommy, det er vel verre ting man kan bli assosiert med. Ok, jeg har litt gøy med tekniske dippe-dutter. GPS er kjekt å ha. For eksempel i Johannesburgs rush-trafikk på seksfelts motorveier eller på ski i tåkeheimen på bak Finsenut. GPS ledet meg fram til Klemsbu en gang – så ikke hytta før jeg satte skituppene i hytteveggen. Men GPS-en får ikke skygge for naturopplevelsene.

Mitt bidrag til Fjellgruppa er å dra med folk til turer litt bortenfor lysløypene. Skal forsøke å få til en ny Klemsbu-tur til våren. En enkel hytte på 1600 m nord for Finse med et kjempemessig turterreng omkring. Mine turer har kanskje vært litt sære, men jeg registrerer at påmeldingen på min tur nr 2 økte med 50% - fra to til tre! Fortsetter det slik, så må jeg snart sette inntaksstopp.

Det finnes mange flotte turområder vestpå og nordpå, og hva med utlandet, Atlas, Andes, Kaukasus. Det må da være mulig å få til noen turer litt utenom de opplagte turmålene. Livet er kort, folkens. Men jeg vil gjerne bli med til Hemsedal og svinge telemarkskia også.

Det er bra tilsig av nye medlemmer til Fjellgruppa Jeg håper nye og gamle medlemmer stiller opp både som arrangør og deltaker på turene i året som ligger foran oss. I juni er det Europride i Oslo, og vi jobber med turforslag i den sammenhengen. Og 2005 er visstnok Friluftslivets år også. La oss gjøre det til et storartet Fjellgruppe-år!

Neste mann ut er en ung herre med navn Lasse S.

PROFIL desember 2004 - Bjørn-Tommy :
Så overga Michael stafettpinnen videre for desember, til et relativt nytt medlem. Jeg tror det var i januar i år jeg ble med. Jeg har vært med til Katnosdammen, Klemsbu, Rondane, Mustadkroken, Skåbu og Kobberhaughytta. Jeg oppdaget på min første tur til Katnosdammen at fjellgruppa besto av spreke mannfolk. Jeg var den eneste på turen til Katnosdammen som hadde fullt fjellutstyr (kanskje ikke så rart), men jeg sleit meg relativt godt i havn. Jeg var litt usikker på hvem jeg hadde lagt ut på tur med, men etter relativt kort tid skjønte jeg at jeg knapt kunne havnet i bedre selskap. Alle var i godt humør, sosiale og svært omgjengelige å ha med å gjøre. Så siden jeg allerede hadde meldt meg på flere turer, var det jo bare å stille opp videre. Men med et brukket håndledd i fatle etter et stunt på snowboard, fant jeg ut at Arild sin Skarvheim-tur kanskje ville bli i tøffeste laget. Men Klemsbuturen til GPS-Øyvind var det ingen unnskyldning for. Med feller og én stav lot turen seg gjennomføre. Og det angrer jeg ikke på.

Jeg har vært med på to flotte sykkelturer i høst, til Skåbu og Kobberhaughytta. Det er fint å kunne komme seg ut når høsten er på sitt beste. Jeg har en tendens til selv å være for sent ute til det. Men i år sørget Øistein og Johannes for flotte høst-opplevelser.

Jeg trives med fjellturer, men det er noe ekstra å kunne dra ut med likesinnede på tur, og få en sosial opplevelse i tillegg til naturopplevelser. Jeg har heterovenner som er misunnelige på fjellgruppa. Problemet er at de kan ikke bare starte sine heteroturer… de ville aldri hatt det så gøy og sosialt som fjellgruppa har det på sine turer.

Fjellgruppa er også med på å sette farge og glede på årstidene. Nå står vintersesongen foran oss, og jeg må oppriktig si at jeg gleder meg.

Litt om meg selv… jeg velger å kalle meg Oslogutt, selv om jeg også har oppholdt meg litt på Nesodden. Jeg er utdannet jurist, og jobber med uførepensjon…trygdekontor. Fjellturer har økt av interesse med årene, i Norge som i utlandet. Jeg kretset rundt Himalaya et års tid, før jeg fant ut at Norge har jo også ypperlig natur å by på.

Jeg sender stafettpinne videre for januar til Øyvind R. (GPS-Øyvind).

PROFIL november 2004 - Michael G :
Michael heter jeg og har vært med i Fjellgruppen i mange år. Jeg har hatt gleden av å være med på mange fine turer. Det har vært alt fra toppturer til ski- og sykkelturer. Min første tur til Paris var faktisk med Fjellgruppen. Med Håvard som vert var vi blant annet på en av de eldste restaurantene i byen som i sin tid var møtested for en del kjente aktører under den franske revolusjon.

Jeg har nok alltid vært begeistret for mannfolk og da helst den spreke typen av arten. Dem finner du så absolutt i Fjellgruppen. Samtidig finner du et godt kameratskap. Alt dette ispedd masse godt humør har gjort turene til flotte opplevelser. De siste årene har jeg imidlertid ikke vært så veldig aktiv i Fjellgruppen. Kanskje er det noen som har lurt på hvem denne karen egentlig er som står så høyt oppe på medlemslisten, men som ingen har sett. Dette har jeg imidlertid tenkt å gjøre noe med. I høst har jeg derfor vært med på to flotte sykkelturer. Den først turen gikk til Skåbu hvor vi syklet i variert terreng både lørdag og søndag. Vi fikk en kongelig oppvartning på hytta til Øistein og Johannes. To uker senere gikk turen til Nordmarka. Etter en lang runde på sykkel via Trehørningen og Kikut, endte vi opp på Kobberhaugshytta hvor vi overnattet til neste dag. Begge turene var av topp kvalitet som virkelig ga mersmak. Ser nå fram til vinteren og mange flotte skiturer i regi av Fjellgruppen.

Opprinnelig kommer jeg fra Bangsund, et lite tettsted utenfor Namsos i Nord Trøndelag. Jeg flyttet i 1976 til Oslo for å starte i ny jobb i det som den gang het DnC. Her har jeg blitt, og jobber nå som systemutvikler i DnB NOR - IT Utvikling. Som nyinnflyttet trønder var Oslo stedet på denne jord. Bare tanken på å dra på fjellturer var like fjernt som å reise til månen. Fysiske utskeielser foregikk stort sett på dansegulvet. Lysløypa fra Venstres Hus via Metropol til BC krevde også sitt. Søndagene gikk stort sett med til å komme seg til hektene igjen.

Øistein og Johannes, som jeg kjente allerede den gang, ymtet tidlig frempå om turer i Nordmarka, men det passet alltid like dårlig. De klarte allikevel til slutt å overtale meg. Dette var på vinteren og den første turen ble derfor en skitur til Katnosa. Til min store forskrekkelse så fungerte kroppen over all forventning og det var faktisk deilig å være ute i den friske luften. Det ble en fin tur, men jeg må nok innrømme at jeg ble ganske sliten etter hvert og at kreftene begynte å ta slutt. Det hjalp litt med solbærtoddy og boller på Katnosa, men jeg grudde meg veldig til hjemturen. Heldigvis fikk jeg en kjekk kar med kondomdress foran meg i løypa, og trettheten var som forduftet. Det var akkurat som om jeg hadde fått en vitamininnsprøytning. Turen tilbake til Oslo gikk som en drøm. Jeg tror gleden av å være ute i naturen ble oppdaget på nytt denne vinterdagen i Nordmarka. Med årene har det blitt flere og lengre turer.

Tro det eller ei, så har jeg alltid vært opptatt av å holde kroppen min i god form. Bortsett fra de aller første årene i Oslo, så har jeg hele tiden holdt på med en eller annen form for fysisk aktivitet. Jazzballett og vekttrening var noe av det jeg hadde vært innom da jeg begynte å trene med Friskis & Svettis i Frognerparken sommeren 1989. Allerede fra dag én ble jeg grepet av den herlige følelsen det var å trene etter musikk. Dette var absolutt noe for meg. I tillegg var det også et fantastisk godt miljø. Friskis & Svettis er basert på ideell innsats fra funksjonærene, noe jeg tror bidrar positivt til dette. Etter 3 år som mosjonist, fikk jeg etter hvert veldig lyst til å prøve meg som instruktør. Det holder jeg fortsatt på med. I løpet av disse årene har det blitt mange treningsøkter. Det har vært alt fra treninger i sal, med og uten step-kasse til spinning og styrketrening.

Ja, da kjenner dere meg litt bedre. Er det noen som har lyst til å bli enda bedre kjent med meg, så har jeg selvfølgelig ikke noe i mot det. Stafettpinnen sender jeg videre til en blant de yngre medlemmene i Fjellgruppen. Jeg utfordrer herved Bjørn-Tommy til å stille som månedens profil i desember.

PROFIL oktober 2004 - Øistein G:
Øistein heter jeg, bor i Oslo, har vært med i Fjellgruppen nesten fra begynnelsen og har brukt mye tid på å organisere turer og delta i administrasjonen av gruppen. Medlemmene har fått mange e-postmeldinger fra meg med spørsmål om turforslag osv.

I Fjellgruppen blir man blir kjent med mange hyggelige mennesker, og da det er medlemmene selv som arrangerer turene kommer man stadig til nye områder. Et par av høydepunktene i sommer har vært Vestlandsturen med bl.a. bestigning av Hårteigen og breturen på Storebjørn.

Friluftslivet tok av da jeg traff Johannes som jeg nå har vært samboer med i 27 år. Det startet med teltturer i Nordmarka, etter hvert på sykkel og for 17 år siden bygde vi oss hytte i Skåbu, hvor over 30 av gutta i Fjellgruppen til nå har besøkt oss for å gå turer til fots, på ski eller på sykkel.

Jeg samler på 2000 m topper og er etter hvert blitt lommekjent både i Jotunheimen og Rondane. Hver vinter har jeg som mål å gå minst 100 mil på ski og på Fjellgruppens første Trysiltur fikk jeg grundig opplæring i Telemarkkjøring selv om jeg aldri før hadde satt mine bein i en alpinbakke. Nok et eksempel på at Fjellgruppen ansporer til nye aktiviteter.

Dersom man skal kunne følge med på de sprekeste turene må man trene regelmessig, på enkelte turer er nivået ganske høyt. I tillegg til tur- og skigåing og på sykkel hver dag til og fra jobben forsøker jeg å trene på Friskis & Svettis et par tre ganger i uken. Michael som er kollega og meget god venn fikk meg med på denne treningen - den gang det var utetrening i Frognerparken om sommeren! Nå gir jeg stafettpinnen videre og utfordrer han til å stille som månedens profil i november.

PROFIL september 2004 - Erlend:
Erlend, 31, Osloborger og en av de mange som setter stor pris på Fjellgruppa! Fysisk aktivitet er helt OK når det kombineres med god mat og trivelig selskap. Setter dessuten pris på muligheten til en viss differensiering på de forskjellige turene, da jeg ikke tilhører dem som må ha med meg tilleggssløyfene på en mil eller tre.

Jeg kom til Norge som 12-åring og hadde aldri hatt ski på bena. Mitt første møte med vinter var en skoletur i Øvrebø, Sørlandets store skibygd. Jeg gikk alene med en lærer tre fire kilometer bak resten av klassen! Det ga ikke akkurat mersmak. Vinter har fra den tid vært årest største og lengste mareritt. Kombinasjonen av snø og mørke er ufyselig.

Etter å ha lidd meg gjennom denne grusomme årstiden et titalls ganger (avbrutt av endel lengre fluktturer til varmere strøk, prøver ikke å antyde at jeg er 22!), fant jeg i fjor ut at jeg måtte prøve å gjøre noe med dette. Derfor Fjellgruppen. Og det var en stor opplevelse. Jeg fant til og med ut at det er trivelig å gå på ski i dårlig vær;=)

Helgeturer med kjekke menn med ryggrad har i høyeste grad gitt mersmak og for første gang i mitt liv ser jeg nå frem til vinteren, til lange skiturer og påfølgende hyggekvelder i godt selskap.

Utfordringen for neste måned går til min kjære kollega Øistein. Han har i en årrekke vært primus motor i gruppa og jeg vil i alle fall hevde at det i stor grad er hans fortjeneste at vi fortsatt har dette strålende tilbudet.

PROFIL august 2004 - Olav:
Jeg er Olav, 34 år og bosatt i Oslo, jeg har vært med i fjellgruppen i 3 år, et bekjentskap jeg er veldig glad for. Det har blitt mange fine turer og mange hyggelige fester, og jeg har fått meg mange gode venner og kjente, nettverksbygging av høy kvalitet.

I den første tiden jeg var med i fjellgruppen jobbet jeg med å etablere en undergruppe ”la toppene være i fred”, men etter mye motbør har jeg lagt ned det prosjektet, og blir heller med til topps. Jeg syntes det er et veldig godt miljø i fjellgruppen og alltid god stemning. Det er jo noe med det å være på tur med folk, som ikke som ikke er allergisk mot høy puls, eller som må ha asfaltlukta i nesa for å fungere.

Ellers så er jeg far til to små barn, jobber innen hotellnæringen og fyller kunnskaps og inspirasjonsnivået med å ta noen fag på Blindern. Ellers så seiler jeg litt, sykler litt, men har telemarkskjøring som favoritt aktivitet nr 1.

Neste planlagte tur er sykkeltur på Rallervegen, noe jeg ser frem til med stor begeistring.

Og jeg utfordrer som neste månedsprofil Erlend T…

PROFIL juli 2004 - Jan-Petter:
Første møte med fjellgruppen var for snart tre år siden og
Jeg har trivdes med å være med fra første stund.
Etter første tur, som var en av de tradisjonsrike trysil turene og jeg møtte kjæresten min
Lars, har det blitt mange fine turer. Vi har hatt
Lange fot- turer og litt mindre krevende sykkel og alpin turer.

Generelt er det en veldig sosial og fin gjeng og vi har
Reist både til fjern og nær. Nå ser jeg frem til Hårteigen turen i august, for i hele min oppvekst i
Uvdal har jeg ønsket å bestige den! Mange nye kompiser har jeg også fått, og flere av oss møtes
På fritiden utenom fjellgruppen.

Neste tur jeg skal være med å arrangere er sykkeltur
På Rallarvegen siste helg i august. Dette var en veldig vellykket tur for to år siden og vi
Er allerede ti påmeldte i år. Sammen med meg til å arrangere denne turen har jeg Olav Lie-
N. som jeg samtidig inviterer til å være månedens profil i august!

PROFIL juni 2004 - Terje P:
Hei ælle spræke fjellkarer!
Je melte meg inn i fjellgruppa for ca. tre år sea. Fjellturer fækk je sansen for da je gikk i speidern som smågutt. Mæ åra har det vørti mange fine turer. Men je har sagt åt meg sjøl hår gong je har vøri på tur at 'du må kåmma deg tæl fjells litt oftere'. Dærfor tok je skrette og melte meg inn i fjell-gruppa. Bære karer og fjell passet meg bra. Je har vøri mæ tæl Trysil, Rallarvegen, Blefjell, Jotunheimen, Skarveheimen og Hemsedal. Ælle tura har hatt sitt særpreg. Dæ som ær felles for tura dæ ær at det ær mæ positive og trivelige folk. Mye fliring og goe historier ær det itte manko på.

Opprinnelig kjæm je frå Krabyskauen på Østre Toten. Fløtte tæl Oslo som 17-åring. Sea har je vørti bones. Tæl dagli arber je på Rikshospitalet som sjukepleier. Dær trefs je godt. Lik godt å hølle meg i form væ hjælp ta sykkel og ski. Syns å det ær trevli å sitta væ et vatten å fiske om sammarn. Lik godt å vara væ sjøn når sola steiker i svorn. Som di skjønner trefs je bæst da je får vara ute.
Juliprofilen vil je skar vara min goe venn Jan-Petter Røisgaard.

PROFIL mai 2004 - Bjørn S:
Har vore med i Fjellgruppen i eit par år, og fått med meg nokre flotte turar til Trollheimen, Blefjell, Hemsedal og bretur over Hardangerjøkulen. Sistnevnte var ein strabasiøs tur kor me aldri rakk fram til hytta, men breopplevinga vart desto større og Tor traff eg i ein nødbiuvakk under brefallet.

Fjellgruppen er ein livleg og sprek gjeng kor det ikkje skortar på komfort og gourmet-mat, sjølv høgt til fjells. For dei som fekk baksmell i år vil eg og Eirik satse på telt og primus på turen til Hårteigen i august. Turen endar ned det flotte Kinsovassdraget i Hardanger – midt i beste morellsesongen. Eg er oppvaksen på ”hi sio tå fjorden”.

Jobbar i FN-sambandet med det interaktive verdsatlaset Globalis (www.globalis.no). Likar alt slags friluftsliv – både over (fjell, ski, sykkel), på (kajakk) og under vatn. Byrja å dykke i fjor – men har berre gjort eit par dykk i Norge. Er på jakt etter ein dykkebuddy eller to. Har du lyst til å prøva så send ein e-post til bjorn@turban.no.
Stafetten går videre til Terje P. i juni.

PROFIL April 2004 - Eirik:
Denne utfordringen har jeg jammen tatt. Så her er noen ord om meg og mitt forhold til Fjellgruppen:
For ikke så veldig lenge siden tenkte jeg ”Hva om jeg kunne være i en slags natur-organisasjon med homser, det hadde jo vært strålende”. Jeg er og har alltid hatt et slags lidenskapelig forhold til det som omgir meg, som ikke er betong, asfalt og eksos. Samtidig forelsker jeg meg jo i gutter. Plutselig åpenbarte Fjellgruppen seg for meg. Da tenkte jeg ”Så flott, så fantastisk!”
Dermed ble jeg med. Det er to ting jeg vil si om Fjellgruppen. Det er en gruppe med usedvanlig hyggelige mennesker og de få turene jeg har vært på har vært flotte opplevelser. Derfor har jeg planer om å være med på mange turer i regi av Fjellgruppen i fremtiden.
Jeg er glad og fornøyd og opptatt av å leve et godt liv. Videre elsker jeg gode bøker og filmer, og sier aldri nei til å reise til nye fremmede destinasjoner (dersom bankkontoen min godkjenner budsjettet). Jeg blir forbanna når Bush utøver sin idiotiske politikk og når Bondevik og Høybråten meler sin egen kake på bekostning av andre. Men sinnet går raskt over for livet er fylt av overraskelser og spennende muligheter. Til slutt vil jeg sitere Ghandi: ”Det finnes nok ressurser i verden til å dekke alles behov, men ikke alles begjær”.
Stafetten går videre til Bjørn S. i mai.

PROFIL Mars 2004 - Arild J:
Denne gutten er en ekte friluftsgutt. Jeg er 29 år og er fortsatt student og har vært med i fjellgruppen i litt over et år, men har vært aktiv i turistforeningen mange år. Jeg trives med å være på fjellet både sommer og vinter. Dessuten bruker jeg også marka flittig. Ved siden av Friluftsliv er trening min store lidenskap. Går aktivt på langrenn, men liker også å løpe eller drive andre aktiviteter. Er altså en aktiv gutt i min beste alder. Vil jeg tro selv om trettiårskrisa nærmer seg... Hvis noen har lyst til å bli med meg på tur eller noe så heter jeg forresten "treningsgutt29" på Gaysir. Ellers har det vært et veldig hyggelig møte med fjellgruppen.
Jeg utfordrer Eirik til å være april-profilen.

Februar 2004 - Tom S.:
Hei, jeg er Tom Harald Sollid, 26 år og bor i Oslo. Til daglig jobber jeg i butikk og går på helse- og sosialfag på kveldstid. Jeg har vært medlem av Fjellgruppen siden ifjor høst.
Min første tur var til Trysil nå i januar. Det var fryktelig gøy og ga mersmak. Så jeg har meldt meg på til Blefjell 6-8 februar. Gleder meg fryktelig.
Jeg utfordrer Arild J. til å være Mars-gutten!

JANUAR 2004 - Stein Roar:
Halloien og GODT NYTT ÅR! Først ut i 2004 er Stein Roar, 38 år og single. Er superaktiv (!) dvs puster hele tiden. Ellers vet jeg egentlig ikke så mye om meg selv... tror jeg... Ble med i Fjellgruppen (les: -a) allerede i det forrige århundret. "Trysli 2000" + "2002" og "Bretur rundt Leirvassbu" i sommer. Der var jeg !!! Jobber alltid når noe skjer i Fjellgruppen - selv om jeg har 20 friuker i året! Koser meg ellers på mine telemarksinspirerte ski både i og utenfor bakkene, over og under heisene. Aller helst rømmer jeg til Franske gourmet-freeride-pudder-hetero-afterski-homo-spilleringenrolle-couloirer. DA spreller jeg som en snømann! Best til nå: Frikjøring i 80 cm EKTE pudder - uten en eneste charterturist i Avoriaz i fjor! Skryt ??? NIX ! Er nemlig en snøspisende superklønete stupekspert og homo! Men bare elsker det! Neste stopp Sälen - før Trysil - før Frankrike i uke 4 + 12 + 14 og 15 ! ......hvis det bare kommer litt snø da....... Bli med da vel... Treff meg på nett: "Sprellemann" på Gaysir! Neste mann ut og opp av snøen er nykommer i høst: Tom Harald S. -skaff den mannen et par telemarkski!!!

DESEMBER 2003 - Dennis:
Fjellgruppens webansvarlig og mannen bak den årlige, elleville Trysil-helgen, Dennis jobber i media bransjen og trives best med telemarkski på beina. Fjellgruppen for meg? Det er frisk luft, sterke opplevelser, stødige karer og masse latter. For fem år siden var vi syv stykker, nå er vi over 100! Det er tydelig at Fjellgruppen dekker et behov for å møte menn på en annen arena enn det lokale circus! Jeg utfordrer Stein Roar som januar-gutten!

NOVEMBER 2003 - Lars:
Jeg har vært medlem i Fjellgruppen siden Trysilturen i 1999. To år senere traff jeg min kjæreste Jan-Petter på samme tur! Foretrekker primært alpinaktiviteter men har fått mer sans for fotturer etterhvert. Et av mine beste fjellminner er fra Besshø-helgen i sommer. Dessuten er jeg glad i å seile. Jobber til daglig som ingeniør i oljebransjen, tar grunnfag i kunsthistorie ved siden av og er samfar til Tobias på 5 år. Stafettpinnen sendes videre til Dennis som sammen med meg er den ansvarlige for disse nye web-sidene våre.